Primære efflorescenser
|
Makel |
En flat, ikke palpabel fargeforandring i huden. Eks: fregner.
|
Papel |
En elevert hudlesjon < 5 mm i diameter. Eks: lite dermatofibrom.
|
Nodul |
En elevert hudlesjon > 5 mm i diameter. Eks: dermatofibrom > 5 mm bredt.
|
Tumor (Svulst) |
Velavgrenset struktur i huden. Vanligvis større enn 2 cm. Eks: kavernøst hemangiom
|
Plakk |
>5mm i diameter. Palpabel, platålignende hudforandring. Velavgrenset. Eks: psoriasis.
|
Vesikkel |
Væskefylt blemme <5 mm i diameter. Fylt med klar væske. Eks: herpes simplex.
|
Bulla |
Væskefylt blemme > 5 mm i diameter. Fylt med klar/blodtilblandet væske. Eks: bulløs pemfigoid.
|
Åpen komedon |
En åpen plugg av sebum og keratin. Eks: mørk hudorm ved akne.
|
Lukket komedon |
En lukket plugg av sebum og keratin. Eks: hvit knappenålsstor papel ved akne.
|
Pustel |
Hudlesjon fylt med puss eller pussliknende materiale. Eks: impetigo, akne.
|
Cyste |
Væskefylt hulrom. Omgitt av epitelkledde vevsvegger. Eks: epidermal cyste.
|
Erytem |
Rød fargeforandring i huden forårsaket av vaskulær dilatasjon, avblekes ved trykk.
|
Urtica |
En flyktig, sterk kløende forhøyning i huden uten epidermale forandringer. Skyldes dermalt ødem. Avblekes ved trykk. Forsvinner innen 24 timer. Eks urtikaria.
|
Infiltrasjon |
Et histololgisk begrep som angir væske- eller celleansamling i huden.
|
Infiltrert |
Beskriver konsistensøkning ved palpasjon av affisert hud. Eks: atopisk eksem eller psoriasis.
|
Indurasjon |
Fast, hard konsistens i et begrenset område i huden. Eks: sklerodermi, nodulært basalcellecarcinom
|
Teleangiektasier |
Dilaterte kapillærer.
|
Petekkier |
1-2 mm punktformige, makuløse hudblødninger, avblekes ikke ved trykk.
|
Sekundære efflorescenser
|
Deskvamasjon |
Skjelling, flassing. Synlig avstøtning av stratum corneum. Eks: skjelling ved psoriasis.
|
Hyperkeratose |
Fortykkelse av stratum corneum.
|
Kruster |
Skorper. Inntørket sekret som normalt består av serum, blod eller puss.
|
Erosjon |
Overfladisk, epidermalt substanstap som ikke går gjennom basallaget i epidermis. Tilheler uten arrdannelse.
|
Ulcus |
Substanstap i epidermis og dermis. Tilheler med arrdannelse.
|
Fissur |
Sprekkdannelse i huden som involverer epidermis og dermis.
|
Ekskoriasion |
Kloremerker. Overfladisk hudavskrap. Oftest multiple.
|
Lichenifisering |
Fortykkelse av epidermis og dermis etter kloring over lang tid.
|
Cicatrix |
Arr. Permanent hudforandring etter tilheling av en huddeffekt.
|
Hypertrofisk arr |
Elevert arrdannelse.
|
Keloid |
Elevert arrdannelse som dekker et større område enn den opprinnelige huddefekten.
|
Atrofi |
Substanstap/fortynning av huden. Eks: atrofisk hud hos eldre.
|
Stria |
Strekkmerker. Lineære, atrofiske bånd i huden.
|
Callus |
Lokal hypertrofi av stratum corneum på trykkpunkter. Oftest i fotsåler og håndflater.
|
Poikiloderma |
Kombinasjon av atrofi, hypo- og hyperpigmenteringer og teleangiektasier. Eks: kroniske stråleskader.
|
Andre begreper
|
Alopecia |
Tap av hår i ellers behårete områder.
|
Hirsutisme |
Mannlig distribusjon av hårvekst hos kvinner.
|
Hypertrikose |
Økt hårvekst.
|
Follikulitt |
Inflammasjon av hårfollikkelen, oftest pga infeksjon.
|
Furunkel |
Pyogen infeksjon lokalisert til en hårfollikel, men med større inflammasjon enn follikulitt.
|
Karbunkel |
En samling av furunkler som forårsaker nekrose av huden og subcutant vev.
|
Abcess |
Vevshenfall med pussansamling.
|
Cellulitt |
Purulent inflammasjon av huden og subcutant vev, mindre skarpt avgrenset enn erysipelas.
|
Purpura |
Ekstravasering av blod, kan være både makuløs eller papuløs, avblekes ikke ved trykk.
|
Ekkymose |
> 2 mm i diameter, makuløs rød eller fiolett hudblødning, avblekes ikke ved trykk.
|
Suggillasjon |
Flat ekstravasering av blod opptil 30mm i diameter, avblekes ikke ved trykk. Sees oftest ved koagulopatier
|
Hematom |
Blåmerke. Ekstravasering av blod med hevelse, som regel sekundært til traume.
|
Milier |
Små (1-3mm) hvite cyster med keratin.
|
Verruca |
Godartet, vortelignende utvekst med blomkålaktig overflate. Kan utgå fra hud eller slimhinne. Eks: Virusvorte
|
Andre betegnelser for morfologi og lokalisasjon
|
Akralt |
Forandring som sitter perifert på kroppen. Eks: ører, hender, føtter. Det motsatte er lokalisasjon sentralt.
|
Annulært |
Ringformede elementer.
|
Lineært |
Lineære forandringer. F eks ekskoriasjoner.
|
Polymorft |
Angir at utslettet har en morfologi med flere ulike efflorescenser.
|
Monomorft |
Angi at utslettet har en ensartet morfologi.
|
Nummulat |
= myntformet. 1-5 cm stort skarpt plakk. Eks: nummulat eksem.
|
Centrifugalt |
En forandring som sprer seg ringformet utover.
|
Circinat |
Ringformede eller buede avgrensninger.
|
Diskoid |
Skiveformet element.
|
Retikulært |
Nettaktig mønster.
|
Serpiginøs |
Elementer formet som "slanger" eller "girlander."
|
Homogent |
Angir at utslettet har samme morfologi ved alle lokalisasjoner.
|
Heterogent |
Angir at utslettet har varierende morfologi ved ulike lokalisasjoner.
|