Klinisk undersøkelse
Som hovedregel skal pasienten være avkledd – i det minste skal du undersøke vesentlig mer enn bare der det er utslett/lesjoner.
Gi en strukturert og systematisk beskrivelse av pasientens utslett/lesjoner.
Ikke gå for fort frem.
Start gjerne litt på avstand fra pasienten og beskriv følgende:
- Lokalisasjon/utbredelse
- Grad
- Enkeltlesjoner eller sammenhengende utslett?
- Lesjoners antall, størrelse og form
- Avgrensing til normal hud
Ta så for deg det mest karakteristiske området for en mer detaljert beskrivelse.
- Inspeksjon: beskrivelse av utslettets morfologi
- Palpasjon: beskrivelse av konsistens
Bruk i størst mulig grad betegnelser fra efflorescenslæren.
Nevn den mest fremtredende efflorescenstypen først, deretter de øvrige i synkende viktighet.
Ta med noen negative funn, spesielt ekskoriasjoner og deskvamasjon, tilpasset situasjonen.
Negler, hodebunn, øreganger, munnhule, bifunn tilpasset situasjonen.
Diagnostiske overveielser
Ditt første utsagn skal du være helt sikker på.
Få frem grad av sikkerhet/usikkerhet med et diagnoseforslag.
Hvis du er usikker, ta gjerne utgangspunkt i utslettets morfologi eller en viktig opplysning fra anamnesen for å starte et resonnement.
Hva passer med en diagnose, hva passer ikke (eller dårlig) med en diagnose?
Konklusjon
Aktuelle supplerende undersøkelser
- Biopsi for histologi (formalin) eller immunfluorescens (saltvann)
- Epikutantest (lappetest), intrakutantest (prikktest), IgE-nivå i serum
- Påvisning av virus, bakterier eller sopp
- Blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser
Dokumentansvarlig: Per Helsing 12.2.2018