Heterotropi

Fra JournalWiki
Revisjon per 22. aug. 2016 kl. 18:44 av imported>Asada (Ny side: '''Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Strabisme, (heterotropi) som på folkemunne er kjent som skjeling, er en manglende evne til å danne synsakse med begge øyne på ett punkt samtidig. Grunnen kan være ulik lengde på musklene i øyet på det skjelende øyet, eller feil bruk av øyemuskler som gir unormal stilling av øyeeplet. Skjeling fører til redusert samsyn med påfølgende dårligere dybdesyn, samt fare for utvikling av amblyopi hos barn. Pasienter med skjeling kan være plaget med dobbeltsyn og astenopi (øyeplager i form av smerter, tretthetsfølelse og svie).

Ved undersøkelse for skjeling ser vi primært etter innstillingsbevegelser (cover og uncover test) ved skjult skjeling. Man kan også undersøke hvor lysrefleksen faller i øynene til pasienten (Hirschbergs test) ved manifest skjeling.

Skjelingen kan være unilateral eller bilateral, og ha ulik retning (innover, utover, opp og nedover). Oppover- og nedoverskjeling er langt mer uvanlig enn utover- og innoverskjeling. Om skjelingen kun opptrer når noen er trette og uopplagte kalles det for intermitterende strabisme.

Vi skiller primært mellom om skjelingen er tilstede konstant, såkalt manifest skjeling eller om skjelingen kun opptrer innfallvis/sporadisk; såkalt latent skjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Inndeling

Ved skjeling vil ikke de to øynenes synsakser treffe hverandre i det punktet pasienten fokuserer på.

Strabisme, eller skjeling, er en tilstand der øynenes synsakser ikke treffer hverandre i det punktet pasienten fokuserer på. Prinsippielt kan man skille mellom to hovedtyper: Konkomiterende skjeling og paretisk- eller paralytisk skjeling. Videre deles skjeling ofte inn etter retningen det feilstilte øyet devierer: Eksotropi (utover), esotropi (innover), hypertropi (opp) eller hypotropi (ned).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Konkomiterende skjeling

Ved konkomiternede skjeling følger øynene hverandre og skjelevinkelen er konstant. Lidelsen oppstår i barneår og henger sammen med øynenes utvikling. Tilstanden kan ha mange årsaker og som regel spiller flere faktorer inn. Konkomiternede skjeling kan være latent eller manifest. Amblyopi er en alvorlig komplikasjonen til skjeling hos barn.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Paralytisk skjeling

Paralytisk skjeling skyldes øyemuskelparese som følge av skade på nerver eller muskler involvert i øyebevegelser. Skjelingen varierer med blikkretningen og gir dobbeltsyn ved blikk i den paretiske muskelens trekkretning.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Latent

Latent skjeling (også kjent som, latent strabisme, skjult skjeling og heterofori) kan avdekkes ved cover- og uncovertest. Man ser en innstillingsbevegelse innover (esofori) eller utover (eksofori). Utføres ved å be pasienten fiksere på et punkt, mens man vekselvis tildekker (cover) og avdekker (uncover) øynene til pasienten. Man observerer etter innstillingsbevegelser på begge øyne.

Pasienter med latent skjeling har ofte lært seg å kompensere for skjelingen slik at den vanskeligere oppdages, og har dermed noe mindre plager. De vanligste plagene assosiert med skjult skjeling er hodepine og tretthetsfølelse grunnet kompensasjonsbevegelser av øyeeple. Dette kan være en kilde til lesevansker. Vanligste årsak til skjult skjeling er refraksjonsfeil (brytningsfeil) i øyet.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Eksofori

Eksofori er også kjent som skjult utoverskjeling og latent utoverskjeling.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Esofori

Esofori er også kjent som skjult innoverskjeling og latent innoverskjeling.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Manifest

Manifest skjeling er tilstede hele tiden og kan oppdages via Hirschbergs test, der vi ser etter om lysrefleksen faller på samme punkt i begge øynene. Nærsynte pleier å utvikle manifest utoverskjeling (eksotropi), og langsynte manifest innoverskjeling (esotropi).


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Esotropi

Esotropi er også kjent som manifest innoverskjeling.

Manifest innoverskjeling på høyre øye. Bemerk forskjellig lokalisasjon til lysrefleks ved Hirschbergs test


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Eksotropi

Eksotropi er også kjent som manifest utoverskjeling.



Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Anatomisk inndeling av øyefunn

Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn i det aktuelle anatomiske segmentet. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Antall funn på hvert område kan virke overveldende ved første blikk, men i listene under er synonyme benevnelser tilknyttet hvert funn tatt med, eksempelvis slik at både katarakt og grå stær er listet opp. For hver subkategori av funn er det benevnt hvor mange funn som presenteres. De viktigste funnene fra klinisk perspektiv, såkalte "røde flagg-funn" er markert under hver kategori. Dette er funn der det haster med utredning og behandling, da alvorlig sykdom kan ligge bak funnene.

I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg tegn til å gi informasjon om funnene, herunder tyder følgende flagg på...

  1. Utenfor kjernepensum.png - Utenfor kjernepensum ved UiO
  2. Rødt flagg.jpeg - Klinisk viktige funn
  3. Sjeldne funn.jpg - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.

De viktigste funnene fra klinisk perspektiv, såkalte "røde flagg-funn" er markert under hver kategori. Dette er funn der det haster med utredning og behandling, da alvorlig sykdom kan ligge bak funnene.

Øyets omgivelser og orbita

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til øyets omgivelser og orbita.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Stilling, leie og bevegelighet

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til stilling, leie og bevegelighet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Pupillen

Det gis en oversikt over totalt 15 funn relatert til pupillen.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Konjunktiva og sklera

Det gis en oversikt over totalt 16 funn relatert til konjunktiva og sklera.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Kornea

Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til kornea.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Fremre segment og iris

Det gis en oversikt over totalt 12 funn relatert til fremre segment og iris.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Linsen og glasslegemet

Det gis en oversikt over totalt 13 funn relatert til linsen og glasslegemet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Papillen og retina

Det gis en oversikt over totalt 19 funn relatert til papillen og retina.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Andre øyefunn

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Klikk på en av lenkene under for å se funn som ikke deles inn etter anatomisk plassering. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Tumores

Det gis en oversikt over totalt 8 funn relatert til tumores.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Nevrooftalmologi

Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til nevrooftalmologi.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Referanser

--Asad Ali (diskusjon) og Andreas Haugerud (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:00 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen