Anemi

Tilstander som kjennetegnes av en (for) lav Hb (Hemoglobin) kalles gjerne med en fellesbetegnelse anemi. Selve ordet anemi kommer fra gresk (an aima) som betyr "uten blod".

I Norge defineres gjerne anemi som Hb < 12 g/dl for kvinner og Hb < 13 g/dl for menn. Grensen for alvorlig anemi går ved Hb < 8 g/dl, moderat ved Hb 8-10 g/dl og lett ved Hb under normalområdet, men over 10 g/dl.

Symptomer

Symptomene på anemi er ofte uspesifike og symptomene har nokså lav sensitivitet. Symptombilder som ofte sees ved anemi inkluderer:

• Svimmelhet
• Dyspne
• Blekhet (særlig slimhinnene på innsiden av øyelokkene og i håndflatene)
• Hjertebank
• Øresus
• Hodepine
• Lav toleranse for kulde

Lett anemi hos ellers friske personer kan være tilnærmet symptomfrie. Samtidig kan lett anemi kan gi forverring av plagene hos individ med andre sykdommer (som for eksempel angina pectoris og hjertesvikt), eventuelt medføre debut av slike sykdommer. Som hovedregel kan man tenke at jo alvorligere anemien er (jo lavere Hb), jo mer uttalt er symptomene. Man skal være særlig oppmerksom på at en anemi som utvikles over lang tid, ofte vil til dels kunne kompenseres slik at symptomene oppstår senere og ofte mildere ved langsom enn ved rask utvikling.

Anamnese

• Ved anemier som skyldes akutt blodtap, vil pasienten som oftest kunne formidle detaljer rundt blodtapet. Særlig viktig er mengde, varighet og andre hendelser relatert til blodtapet. Husk også på muligheten for skjult blodtap, særlig gjennom småblødninger i mage-/tarmsystemet (ulcus, gallestein, kreft osv).
• Hos kvinner i fertil alder er menstruasjonsanamnese viktig (mengde, varighet, regelmessighet), samt detaljer rundt eventuelle graviditeter. Husk i den sammenheng på at en gravid kvinne ofte vil ha noe forøket plasmavolum, og dermed kunstig lav Hb.
• Ved anemi hos barn og unge er familieanamnese særlig viktig, samt utredning av mulig malabsorbsjonstilstand.
• Familieanamnese er også viktig ved mistanke om familiære sykdommer, som thalassemia, hemoglobinopati, autoimmune sykdommer og pernisiøs anemi.
• Gjennomgang av eventuell medisinbruk. Særlig inflammasjonsdempende medisiner (NSAIDs) er kjent å kunne være årsak til anemi, gjennom økt risiko for magesår.

Klinisk undersøkelse

• Påvise mulig underliggende sykdom som årsak til anemien (sekundær anemi).

Tilleggsundersøkelser

• Serumjern (S-Fe), Jernbindende kapasitet (TBC) og ferritin gir innsikt i kroppens jernstatus, særlig viktig ved mikrocytære anemier (se morfologisk klassifikasjon). Ved jernmangel er typisk S-Fe og ferritin lavt, mens TIBC er forhøyet.
• Vitamin B12 og serum-folat ved mistanke om makrocytær anemi.

Patologi og klassifisering

Normal levetid for en erythrocytt er ca. 120 dager, og syntesen (hovedsaklig styrt av hormonet erythropoietin fra leveren) balanseres av nedbrytningen (hemolysen). Et viktig stimuli før økt syntese av erythrocytter er lav Hb og som svar på anemi vil i mange tilfeller syntesen kunne økes betraktlig. Dette kan bl. a sees ved økt andel reticulocytter (umodne røde blodlegmer). En anemi kan klassifiseres etter en rekke systemer, de mest vanlige klassifiseringene i dag er morfologisk inndeling (etter størrelse og form på erythrocyttene) og inndeling etter patologisk årsak.

Mer informasjon