Blodgrupper

Hos mennesket deles blodet inn i fire, primære blodgrupper, bestemt av tilstedeværelsen av bestemte antigener på erythrocyttenes overflate.

AB0-systemet

De fire gruppene bestemmes av antigenene A og B. Dersom eryhrocyttene har A-antigen på overflaten blir blodtypen A. Tilsvarende vil B-antigen gi blodtype B. Dersom både A- og B-antigen er tilstede blir blodtypen AB og dersom ingen av dem er tilstede kalles blodtypen for O.

Også blodplasma kan deles inn i blodtyper. En person som har blodtype A vil ha antistoff mot antigen B og en annen med blodtype B vil ha antistoff mot A-antigen. Dersom erythrocyttene har både A- og B-antigen (blodtype AB) vil plasma ikke inneholde noe A- eller B-antistoff, og ved blodtype 0 vil plasma inneholde begge antistoffene.

Praktisk betydning har blodgruppene ved blodtransfusjon, hvor det er viktig at en person som har A- og/eller B-antistoff i plasma ikke får erythrocytter som har tilsvarende antigen på overflaten. Dersom en person som har A-antistoff (blodtype B) får erythrocytter som har A-antigen på overflaten (blodtype B) vil tilstedeværelsen av A-antistoffet i blodet få erythrocyttene til å klumpe seg sammen (agglutinere). Personer med blodtype O er universaldonorer (kan gi blod til alle, siden de verken har A- eller B-antigen på sine erythrocytter) og personer med blodtype AB er universalmottagere (kan motta alle typer blod, siden de har verken A- eller B-antistoff i plasma). Tilsvarende ser vi at de med blodtype 0 kun kan motta blod av type 0.

Rhesus-systemet

Rhesus-systemet deler blodet inn i to grupper, basert på tilstedeværelse av et antigen (Rhesus-faktor) på erythrocyttenes overflate. En snakker om de som har denne Rhesus-faktoren (Rhesus+) og de som ikke har Rhesus-faktoren (Rhesus-). En person som i utgangspunktet er Rh- kan utvikle antistoff mot Rh+ dersom vedkommendes plasma kommer i kontakt med Rh+ erythrocytter (for eksempel ved føtal-maternal blødning under fødselen, dersom kvinnen er Rh- og barnet er Rh+).