Har du noen gang hørt om kroppens ”støttevev”? Vel, i så fall har du kanskje en viss formening om hva bindevev er for noe? Bindevevet understøtter andre vev og organer, og fungerer således som et ”skjelett”. Vevet er i tillegg et reservoar for mange biologisk aktive molekyler. Fettvev, brusk, og benvev er spesialiserte former for bindevev. Brusk vil bli omtalt i dette kurset, mens fettvev og benvev sparer vi til neste.

Bindevevet kjennetegnes ved at det består av celler og ekstracellulære substanser. Alle de ekstracellulære substansene omtales til sammen som ekstracellulær matriks (ECM). ECM består altså av fibre som er innleiret i en grunnsubstans. Grunnsubstansen utgjøres av glykosaminoglykan og proteoglykaner, som danner en geleaktig masse. Men hva er disse fibrene for noe? Vel, fibrene i bindevevet deles inn i 3: kollagene fibre, retikulære fibre og elastiske fibre. Vi skal gi deg en innføring i alle disse. I tillegg finnes det i bindevevet også adhesive glykoproteiner som for eksempel fibronektin.

Det er slik at det først og fremst er forskjellene i den ekstracellulære matriks som gir de forskjellige bindevevstypene deres funksjonelle egenskaper. Fibrene gir, på grunnlag av deres trekkstyrke og elastisitet, vevet den mekaniske støttefunksjonen, mens grunnsubstansen vil på grunn av sin konsistens og vanninnhold fungere som både et medium for transport av substanser mellom blod og vevsceller samt yte motstand mot sammenpressende krefter.