Hva er kjertelvev?

Kjertler er celler eller celleansamlinger, hvis funksjon er sekresjon. Ordet sekresjon kommer fra latin og betyr utsondring og betegner en prosess som går ut på at cellene omdanner lavmolekylære forbindelser som de har tatt opp fra blodet, til spesifikke produkter, som frigis av cellen.

Det skilles mellom eksokrine og endokrine kjertler. De eksokrine avgir sekresjonsproduktet på en ytre eller en indre overflate, mens endokrine kjertler avgir sekresjonsproduktet til blodet i form av hormoner. I fosterlivet dannes alle kjertler fra epiteloverflater ved at celler fra epitelet vokser ned i det underliggende bindevevet. Noen av kjertlene beholder sin forbindelse med epiteloverflaten, og denne forbindelsen blir til en utførselsgang hvor sekretet som kjertelendestykkende produserer føres ut til overflaten. Det er disse som er de eksokrine kjertlene.

De eksokrine kjertlene kan enten være unicellulære eller multicellulære. De unicellulære kjertlene består av én enkelt sekretorisk celle, for eksempel en begercelle (som du antakeligvis husker fra epitelkurset) . Multicellulære kjertler har en sekretorisk del lokalisert i det underliggende bindevevet, der de danner sekretoriske endestykker, dvs. avsnitt av kjertelen der sekretet dannes. Multicellulære kjertler klassifiseres i simple (uforgrenet utførselsgang) eller sammensatte (forgrenet utførselsgang).

De sammensatte kjertlene (husk at de er eksokrine) deles i to typer avhengig av hva slags sekret de produserer.

• Serøse kjertelceller produserer tyntflytende sekret som ofte er rikt på enzymer.
• Mukøse kjertelceller produserer et seigt sekret (mucus=slim). Disse har en smørende og beskyttende funksjon.

Blandede endestykker inneholder både mukøse og serøse celler.