Tverrstripingen skyldes altså innholdet av tverrstripete myofibriller. De mest lysbrytende stripene farges kraftig, mens de som så vidt bryter lyset, farges nesten ikke. De mørke båndene kalles A-bånd, fordi de er anisotrope (dobbeltbrytende) i polarisert lys. De lysebåndene som så vidt bryter lyset har fått navnet I-bånd, fordi de overveiende er isotrope (enkeltbrytende) i polarisert lys, Hvert av A-båndene har en mindre tversgående sone. Disse har fått navnet H-bånd (ty. hell lys) og farges særlig svakt i histologiske snitt. Midt i H-båndet ses en tynn linje som kalles M-linjen. Hvert I-bånd gjennomskjæres av en distinkt Z-linje/Z-skive (ty. zwischenscheibe) som også farges særlig kraftig. Segmentet mellom to påfølgende Z-linjer kalles sarkomér, som en den strukturelle og funksjonelle enheten i myofibrillene.

Ved kontraksjon vil man se at sarkomérens lengde varierer. A-båndenes lengde er konstant, men man ser at I-båndene blir kortere ved kontraksjon. Lysmikroskopisk skal vi kunne greie å se A- og I-bånd og kanskje Z- og M-linjen. Alle de ovennevnte strukturene ses enkelt på et EM-bilde