Kurs 7 handler om muskelvev. Dette vevet er oppbygd av celler som inneholder myofibriller (spesielle fiberstrukturer), som har evnen til å trekke seg sammen. Muskelvev er spesialisert i sin evne til å kontrahere seg, og i muskelvev vil den kjemiske energien i kroppen bli omsatt til mekanisk kraft eller arbeid. Det gjør organismen i stand til å bevege seg. Energikilden som benyttes er ATP -kroppens eget drivstoff! Dette stoffet dannes i mitokondriene som et ledd i cellenes stoffskifte. Det er de kontraktile fibrillene, aktin og myosin, som genererer de mekaniske kreftene. Det er på tide å gi deg et lite innblikk i de ulike typene muskelvev, deres karakteristika og deres funksjon.

Mennesket har to strukturelt og funksjonelt meget forskjellige typer muskulatur: tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur. Den tverrstripete muskulaturen består av velordnede sekvenser av aktin og myosin. Dette er årsaken til at man lysmikroskopisk kan se synlig tverrstripning. Denne muskeltypen deles inn i to undergrupper: skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur. Den glatte muskulaturen inneholder også aktin og myosin, men mangler de velordnede sekvensene. Lysmikroskopisk ses ingen tverrstripning, derav betegnelsen glatt.

Læringsmål:

• Gjøre rede for mikroanatomiske egenskaper ved de tre hovedtyper muskelvev og forstå sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
• Gjøre rede for mekanismer bak og regulering av muskelkontraksjon i de tre typene av muskelvev
• Gjøre rede for metoder og prinsipper for fremstilling og farging av histologiske preparater
• Gjøre rede for overordnete prinsipper for oppbygning og virkemåte av lys- og elektronmikroskoper