Nervesystemet består av nerveceller, neuroner, som kan danne og lede elektriske signaler, og av støtteceller. Nervecellenes oppgave er å overføre informasjonen mellom kroppens celler og de deltar i samordningen og kontrollen av cellens funksjoner.

Nervesystemet består av to hoveddeler: sentralnervesystemet (ofte forkortet SNS (CNS på engelsk)) og det perifere nervesystem (forkortet PNS). Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystemet utgjøres av spinalnerver som går parvis ut fra ryggmargen og fra hjernestammen (hjernenerver). En annen måte å si det på er at det perifere nervesystemet består av alt nervevev utenfor sentralnervesystemet.

Støttecellene i SNS kalles gliaceller. I PNS kalles støttecellene for schwannske celler. Rundt ganglieceller heter støttecellene satellittceller eller kappeceller. Mellom nervecellene er det en type cellekontakter/forbindelser som vi kaller for synapser. SNS inneholder milliarder av nevroner, som er funksjonelt forbundet gjennom disse synapsene. Hvert nevron er ofte forbundet med flere tusen andre nevroner, hvilket gjør nervesystemet til et svært komplekst nettverk!

I SNS ligger selve cellelegemet samlet i større eller mindre grupper betegnet kjerner (nuclei). Nervecellenes lange utløpere er som regel omsluttet av en kjede og kalles en bane. Gruppene med nervecellelegemer kalles i PNS for ganglier, og en samling med celleutløpere kalles for en nerve.