Nå ser du de indre lag av galleblæren med høyere
forstørrelse. Her går det kanskje an å ane hva slags epitel vi har å gjøre
med?
- Vi ser her at epitelcellene er nokså langstrakte i lengdesnitt, noe
som kjennetegner sylinderepitel. Det er kun ett lag med celler, altså er
det et enlaget sylinderepitel som kler galleblærens indre.
Tenk over hvilken funksjon epitelet har i
galleblæren og hva slags cellekontakter det nødvendigvis må være mellom
cellene for at denne funksjonen skal kunne opprettholdes.
- I galleblæren konsentreres gallesaltene og avfallsstoffene. Dette
skjer ved at natrium pumpes aktivt ut på epitelcellenes basolaterale
flate, for så å bli resorbert i venene. Det dannes da en
konsentrasjonsgradient som gjør at salt og vann fra lumen går inn i
epitelcellene, mens gallesalter og avfallsstoffer blir igjen inne i
galleblæren. Vannmolekylene kan i tillegg komme seg til basolateralt rom
ved å trenge seg igjennom de tette cellekontaktene mellom cellene kalt
tight junctions.
- For at ikke alt saltet og vannet som strømmer gjennom epitelcellene
(og derfra via det intercellulære rom til venene) skal «flyte» rett ut i
lumen igjen, er det nødvendig at det er tette kontakter mellom
epitelcellene. Cellene er derfor forbundet med zonula occludens (eng.
tight junctions). I tillegg er det adherens-kontakter som holder cellene
sammen mekanisk. Disse kan du se nærmere på EM-bildet med tittelen
«tynntarm»