Hos pattedyr er skjelettvevene i realiteten av tre typer: Fast kollagent bindevev, brusk og benvev. De to førstnevnte har vi allerede sett på. Nå skal du få en innføring i benvev.

Benvev utgjør hovedbestanddelen av skjelettet. Det er et ganske lett materiale med stor hardhet og styrke. Likevel har det også en viss elastisitet. Benvevets hovedoppgave er å fungere som et støtteorgan. Ser vi på den makroskopiske oppbygningen, har vi to forskjellige former for benvev. Cortikalt (lat. cortex bark) eller kompakt benvev er en kompakt masse uten synlige hulrom. Trabekulært eller spongiøst (lat spongia svamp) benvev består av fine bjelker eller plater, kalt trabeculae. Disse krysser hverandre i forskjellige retninger og danner et svampaktig nettverk. Som du sikkert forstår, er det flere hulrom i denne type benvev. Hulrommene er fylt opp av rød eller gul benmarg.

Nesten alle knokler består av både cortikalt og trabekulært benvev, men mengden og fordelingen varierer. I de lange rørknoklene våre, slik som for eksempel skinnebenet i leggen, består skaftet (diafysen) av cortikalt benvev. Rørknoklenes ender (epifyser) består nesten utelukkende av trabekulært vev. Overgangen mellom epifysen og diafysen kalles metafysen. Ved benvekst vil metafysen avskilles fra epifysen av en hyalin bruskskive (epifyseskiven). De ytre flatene av benet omgis av benhinnen (periost). De indre omgis av et cellerikt bindevev (endost).