Nå ser du de indre lag av galleblæren med høyere forstørrelse. Her går det kanskje an å ane hva slags epitel vi har å gjøre med?

• Vi ser her at epitelcellene er nokså langstrakte i lengdesnitt, noe som kjennetegner sylinderepitel. Det er kun ett lag med celler, altså er det et enlaget sylinderepitel som kler galleblærens indre.

Tenk over hvilken funksjon epitelet har i galleblæren og hva slags cellekontakter det nødvendigvis må være mellom cellene for at denne funksjonen skal kunne opprettholdes.

• I galleblæren konsentreres gallesaltene og avfallsstoffene. Dette skjer ved at natrium pumpes aktivt ut på epitelcellenes basolaterale flate, for så å bli resorbert i venene. Det dannes da en konsentrasjonsgradient som gjør at salt og vann fra lumen går inn i epitelcellene, mens gallesalter og avfallsstoffer blir igjen inne i galleblæren. Vannmolekylene kan i tillegg komme seg til basolateralt rom ved å trenge seg igjennom de tette cellekontaktene mellom cellene kalt tight junctions.
• For at ikke alt saltet og vannet som strømmer gjennom epitelcellene (og derfra via det intercellulære rom til venene) skal «flyte» rett ut i lumen igjen, er det nødvendig at det er tette kontakter mellom epitelcellene. Cellene er derfor forbundet med zonula occludens (eng. tight junctions). I tillegg er det adherens-kontakter som holder cellene sammen mekanisk. Disse kan du se nærmere på EM-bildet med tittelen «tynntarm»