Alt
Skjelett
Arterier nerver
Vener
Lymfeknuter
Glandula thyreoidea (skjoldbruskkjertelen) er kroppens største endokrine kjertel. Kjertelen er formet som en sommerfugl, fargen er rødbrun pga. den rike blodforsyningen og konsistensen er bløt. Den er dekket av en indre og en ytre bindevevskapsel. Thyreoidea består av to lobi (sidelapper) som er forbundet med en tynn bro, isthmus. Hos 50% er det en tredje lapp, lobus pyramidalis, som går opp fra isthmus. En annen anatomisk normalvariant er at isthmus kan mangle.
Thyreoidea ligger på halsen anteriort for øverste del av trakea (nivå C5-T1). Isthmus ligger anteriort for andre og tredje trakeale ring. Kjertelen ligger bakenfor m. sternothyreoideus og m. sternohyoideus.
Blodforsyningen består av to hovedarterier på hver side, arteria thyreoidea superior og inferior.
Arteria thyreoidea superior er en gren av arteria carotis externa (vanligvis den første) og forsyner øvre del av kjertelen. Den deler seg i en anterior og en posterior del som anastomerer med tilsvarende gren fra motsatt side.
Arteria thyreoidea inferior er største gren av truncus thyrocervicalis og stammer altså fra arteria subclavia. Den deler seg i flere grener og forsyner nedre del av kjertelen.
Hos 10% finnes det én ekstra arterie, arteria thyreoidea ima, som forsyner isthmus og anteriore deler av trachea. A. thyreoidea ima stammer vanligvis fra truncus brachiocephalicus, men kan også ha andre opphav.
Det er tre par vener som drenerer blod fra glandula thyreoidea: vena thyreoidea superior, media og inferior. De to første går over i vena jugularis interna og den siste i vena brachiocephalica.
De sentralt beliggende lymfeårene tømmes i prelaryngeale, pretracheale og paratracheale lymfeknuter.
Lateralt dreneres lymfeårene i de dype cervikale lymfeknutene og noen ganger i brachiocephale lymfeknuter eller direkte i ductus thoracicus.
Hvorfor følger thyreoidea strupehodets bevegelse under svelging
Den ytre kapselen som omgir thyreoidea og parathyreoidea er festet til cartilago cricoidea (ringbrusken) og øvre trakeale ring. Den ytre kapselen er dessuten forbundet med den midtre halsfascien (lamina pretrachealis) sitt viscerale blad som også omslutter trakea og øsofagus.
Hvorfor kan kjertelen vokse ned i brysthulen og gi et retrosternalt struma
Fordi thyreoidea befinner seg i et anatomisk rom som strekker seg helt ned til mediastinum.
Hvilke nærliggende strukturer kan påvirkes av kirurgiske inngrep eller patologi i kjertelen
Glandula thyreoideas utvikling starter som en proliferasjon av epitelet i et område på gulvet av pharynx som senere markeres ved foramen coecum. Kjertelen migrerer nedover, anteriort for svelget og videre foran os hyoideum (tungebenet) og larynxbruskene, men beholder forbindelsen til tungen via ductus thyroglossus, som senere tilbakedannes.
Mens den vandrer ned, møtes den av:
Kjertelen når sin endelige plassering i uke 7. På dette tidspunkt er de to sidelappene og isthmus dannet, men den begynner ikke å fungere før i slutten av den 3. mnd.
Hva kan skje dersom kjertelen ikke migrerer som normalt
Dersom kjertelens vandring er unormal eller utilstrekkelig, kan det oppstå ektopisk kjertelvev. Slikt vev kan være funksjonelt, og kan befinne seg i tungeroten (lingual thyreoidea), i øvre del av halsen, eller i rester av ductus thyroglossus.
Hva kan skje dersom ductus thyroglossus ikke tilbakedannes
Hvis ductus thyroglossus ikke tilbakedannes fullstendig, kan den dessuten gi opphav til thyroglossus-cyster. Dette er en type median halscyste som vanligvis finnes i nærheten av tungebenet. Det er typisk at disse cystene følger svelgebevegelsen og dras opp når pasienten rekker tunge.
Thyreoideas indre kapselen gir opphav til septae av kollagenfibre som strekker seg innover i kjertelen og deler den opp i ulike lobuli (smålapper). Septae inneholder blod-, nerve- og lymfeårer.
NB! På snittet kan septae virke «tomme»: det skyldes at vevet krymper og sprekker opp i bindevevsområdene under fikseringsprosessen.
Thyreoidea består hovedsakelig av runde blærestrukturer kalt follikler. Mellom folliklene er det bindevev, fenestrerte kapillærer og parafollikulære celler (C-celler). Follikkelen utgjør den funksjonelle og strukturelle enheten i thyreoidea. Den består av follikkelceller som danner et enlaget kubisk epitel, samt et indre hulrom fylt med kolloid (en homogen, viskøs substans).
Folliklenes diameter varierer (0,05–1 mm) avhengig av aktivitet: aktive follikler er ofte små og inaktive follikler store. Epitelhøyden varierer også: svært aktive follikkelceller ser sylindriske ut, mens inaktive celler ser flate ut. NB! Folliklenes utseende og størrelse avhenger også av hvor snittet treffer dem! Iblant kan det også se ut som en follikkel har mer enn ett lag med celler, men det skyldes måten vevet er skåret.
Follikkelcellene er festet til en tynn basalmembran. De grenser apikalt til lumen og har en rund, lys kjerne og et lett basofilt cytoplasma. Kolloid ser svakt rødfarget ut. Disse cellene produserer hormonene trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4) som lagres ekstracellulært i kolloid. Follikkelcellene kan ha rikelig med apikale vesikler. De inneholder tyreoglobulin (TG) som eksocytteres til lumen. Det sees også lakuner i kolloid hvis follikkelcellene endocytterer mye TG-bundet T3 og T4.
De parafollikulære cellene (C-cellene) finnes i langt mindre antall og ligger mellom folliklene. De er dermed ikke i kontakt med kolloid. De ligger enkeltvis eller i små grupper. De er store, lyse og ovale celler med store og lyse kjerner. De produserer hormonet kalsitonin.
NB! Disse cellene er vanskelige å identifisere på HE-fargede snitt. De er lettere å se med immunhistokjemisk farging eller sølvfarging.
Se på VM-bildet av glandula thyreoidea og prøv å identifisere strukturene nevnt nedenfor. Sørg for at du forstår alle begrepene og betydningen av de forskjellige strukturene. Bruk gjerne lærebok som hjelpemiddel. Ved slutten av modul 2 forventes det at du kan huke av i hver boks på listen.
Thyreoidea (HE, gris). De aller fleste histologibildene i kurset er hentet fra dette snittet.
Thyreoidea (HE, homo). Fra Cavum Microscopicum. Her er det mulig å identifisere noen C-celler.