Om samtykkekompetanse og farekriteriet
Vilkår om fravær av samtykkekompetanse for anvendelse av tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven §§ 3-2, 3-3 og 4-4 gjelder ikke ved oppfyllelse av farekriteriet:
Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.
Det kan reises spørsmål ved om det er nødvendig å vurdere pasientens samtykkekompetanse i forbindelse med innleggelse under tvungent psykisk helsevern der pasienten like fullt kan legges inn under farekriteriet. Så vidt mulig skal samtykkekompetansen allikevel også vurderes, bl.a. fordi:
- Pasienten ofte tilbys helsehjelp som ikke bare berører behandling for å forhindre "fare". Dette kan være så enkle tiltak som stell. For disse forholdene vil kravet til samtykke/vurderingen av samtykkekompetansen være en forutsetning før helsehjelp kan gis.
- Fravær av samtykkekompetanse danner eventuelt et ytterligere grunnlag for tvang, både etisk og juridisk. Den juridiske delen kan få betydning dersom pasienten klager over beslutningen om bruk av tvang og farekriteriet etter klage vurderes som ikke oppfylt av kontrollkommisjonen.
- Vurderingen vil være med på å avklare pasientens helsetilstand og vil avklare krav til involvering av pårørende, annet helsepersonell og journaldokumentasjon.