Kasuistikk 3 – Pasient med depresjon
Bakgrunn
- Ugift, ingen barn.
- Uføretrygdet.
- Langvarig overforbruk av alkohol og tilbakevendende depresjoner som følges opp på det lokale DPS. Ingen kjente suicidforsøk fra tidligere.
- Står på antidepressiv medikasjon.
- Får besøk av hjemmesykepleien én gang i uken.
Aktuelt
- Hjemmesykepleien har observert en negativ utvikling og er bekymret for pasienten.
- Pasienten har uteblitt fra de siste polikliniske avtalene, og har ikke tatt antidepressive medisiner som anbefalt.
- Den siste tiden har han spist lite, drukket tett og isolert seg hjemme.
Samtale med pasienten
- I samtale på legevakten beskriver pasienten en krevende og ensom hverdag. Han erkjenner at han sover dårlig, er ufokusert og mangler tiltakslyst.
- Under samtalen fremsetter pasienten paranoide forestillinger om overvåkning fra naboer som han har hatt i lengre tid. Disse har blitt mer intense i det siste, og har vært en viktig grunn til at han har isolert seg og ikke spist.
- Pasienten bekrefter at han ikke har tatt antidepressiv medikasjon den siste tiden.
- Benekter hallusinose.
- I samtalen fremgår det at pasienten ikke har livslyst, men benekter at han har et konkret ønske om å ta sitt eget liv.
- Mot slutten av samtalen tar legen opp spørsmålet om pasientens forståelse av sitt problem for å avklare om han kan gi et informert samtykke. Filmen tar for seg denne delen av samtalen hvor legen gjennomfører en vurdering av hans samtykkekompetanse.
Kommentarer til filmen
Filmen er som nevnt ment som et eksempel for å illustrere IPAK-strukturen med spørsmål som kan stilles for å avklare om pasienten mangler samtykkekompetanse, og viser kun et utdrag av konsultasjonen til illustrasjon av denne konkrete vurderingen.Vurdering
I dette eksempelet er det ikke tydelig at pasienten mangler "forståelse", "anerkjennelse", evne til å "resonnere" eller evne til å uttrykke et "valg" (de fire elementene i FARV). Det kan settes spørsmålstegn ved pasientens resonnement da avveiningene hans kan synes noe sviktende. Det fremstår likevel ikke "åpenbart" at pasienten mangler evne til å resonnere med den informasjon som gis og å vurdere denne informasjonen sammen med egne preferanser og erfaringer. På denne bakgrunn blir det vanskelig å konkludere med at pasienten mangler samtykkekompetanse.Spørsmål for å avklare pasientens evne til å resonnere (element 3 i FARV): Eksempler på avklarende spørsmål for om pasienten kan "resonnere" med den informasjon som er gitt kan være å be pasienten gi uttrykk for hvordan ulike alternativer vurderes opp mot hverandre, eksempelvis ved å spørre:
- Hva tror du vil skje med deg hvis du sier ja til den behandlingen som vi anbefaler?
- Hva tror du skjer hvis du sier nei og hva er konsekvensen av å takke nei til anbefalt behandling?
- Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved behandlingen?
- Hvordan ser du på disse fordelene/ulempene sammenlignet med andre alternativer?
- Hva er dine viktigste grunner for å ville/ikke ville ha den behandlingen/hjelpen vi anbefaler?