Pasienter med skiftende forståelsesevne
Grad av forståelsesevne hos pasienter med psykiske lidelser kan fremstå varierende eller skiftende. Dette kan medføre utfordringer for helsepersonell når det skal vurderes om samtykkekompetanse mangler. For eksempel kan pasientens ønsker eller begrunnelser være svært preget av psykiske symptomer i en periode på dagen, for deretter å være mindre preget en annen periode. Det må vurderes konkret hvilken betydning en varierende og skiftende forståelsesevne hos pasienten skal få for vurderingen av om samtykkekompetanse rettslig sett mangler. Et relevant moment vil bl.a. være hvor hyppig svingningene er og hvordan de påvirker pasientens ønsker og begrunnelser. Dersom pasientens symptomtrykk varierer fra time til time, kan det være vanskelig å komme til at vedkommende ut fra en helhetsvurdering er samtykkekompetent. På den annen side vil mindre symptomer i en lengre periode kunne tilsi at pasienten vurderes samtykkekompetent. På generelt grunnlag bør pasienten være i stand til å gi uttrykk for et noenlunde konsistent standpunkt dersom man skal bli regnet som kompetent. Dvs. at det må være en rimelig sammenheng mellom det pasienten ønsker og pasientens begrunnelser, og at pasienten ikke må skifte mening svært ofte eller vilkårlig.
I situasjoner med variasjon i symptomtrykk bør det avklares hva pasienten i sin beste (kompetente) tilstand gir uttrykk for. Forholdene bør legges best mulig til rette for å avklare dette. Ved å forelegge spørsmålet om nødvendig helsehjelp for pasienten i en situasjon hvor vedkommende er i stand til å gjøre en kompetent vurdering, vil man kunne få frem hva som er pasientens egentlige vurdering og valg. Da er det ikke den manglende samtykkekompetansen som avgjør pasientens holdning til helsehjelpen, men den enkeltes eget kompetente valg, som dermed bør legges til grunn. De tilfeller hvor pasienten synes å gi uttrykk for aksept av behandling i sin beste tilstand (kompetent uttrykt) men gir uttrykk for behandlingsnekt i dårlig tilstand (ved manglende kompetanse), kan tilsi at den psykiske forstyrrelsen er årsak til nektelsen og samtykkekompetanse mangler. På samme måte kan nektelse i både bra og dårlig fase tilsi at dette er pasientens eget kompetente valg.
I situasjoner hvor pasientens forståelsesevne varierer, er det viktig å følge utviklingen, og vurdering av samtykkekompetansen bør da trolig gjøres hyppigere.