Bestemmelsen fastsetter at det må være «åpenbart» at pasienten ikke er i stand til å forstå. Dette er et beviskrav som krever at det må en del til før samtykkekompetansen bortfaller. Der det ikke er åpenbart, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt rett til å nekte å motta behandling. Siden beviskravet («åpenbart») er så høyt, vil mange med redusert evne til å forstå hva helsehjelpen omfatter, vurderes som samtykkekompetente.
Kravet om at pasienten «åpenbart» skal mangle samtykkekompetanse tilsier at kravet ligger et sted mellom mer en vanlig sannsynlighetsovervekt og strafferettens "hevet over enhver tvil". Det er viktig med god dokumentasjon der det kan stilles spørsmål ved om "åpenbart"-kravet er oppfylt. Grundige vurderinger av samtykkekompetanse kan noen ganger bidra til å redusere tvilen.