Det fremgår også av bestemmelsen at samtykkekompetansen kan mangle «helt eller delvis» og at den skal vurderes konkret for det som «samtykket omfatter». Det innebærer at samtykkekompetansen må vurderes fra tilfelle til tilfelle i forhold til det pasienten skal samtykke til. Videre skal kompetansen vurderes som manglende kun for det som pasienten ikke forstår. En pasient kan ha samtykkekompetanse for noen spørsmål, men mangle det for andre. Hvorvidt en pasient mangler samtykkekompetanse vurderes således konkret, og samtykkekompetansen faller kun bort så langt som pasienten mangler evne til å forstå (og ikke lengre)
Kravet kan illustreres fra eksempelet i film 4 (schizofren pasient). Den paranoid schizofrene pasienten vil i det aktuelle tilfelle f.eks. kunne mangle samtykkekompetanse for spørsmål om videre behandling for sin paranoide schizofreni under psykisk helsevern, men kan like fullt ha samtykkekompetanse for spørsmål om behandling av sin nyresykdom ved dialyse.