Transport av andre stoffer

Glukose filtreres fritt i glomerulus, og 98% reabsorberes i proksimale tubulus (se animasjon). Normalt er det ikke noe av filtrert glukose igjen i den utskilte urinen. Luminalt glukose taes opp i kotransport med Na⁺ (SGLT: sodium-glukose-transporter). Glukose fraktes ut gjennom den basolaterale membranen via facilitert unitransport (GLUT-transportprotein). Reabsorpsjon av glukose er avhengig av den basolaterale Na⁺/K⁺-ATPasen, som holder Na⁺-konsentrasjonen i cellen lav og bidrar til et negativt membranpotensial. Begge deler favoriserer kontinuerlig Na⁺-innfluks.

Skulle plasmakonsentrasjonen av glukose stige over ca. 11 mM, vil glukose begynne å opptre i urinen (glukosuria). Øker konsentrasjonen videre til ca. 22 mM, blir transportkapasiteten til SGLT mettet (transportmaksimum, Tm, er nådd), og det blir ikke reabsorbert mer glukose.

Aminosyrer filtreres også fritt, og reabsorberes hovedsakelig i proksimale tubulus (se animasjon). De blir tatt opp apikalt via Na⁺- eller H⁺-drevet transport. Basolateralt fraktes aminosyrene ut av cellen via flere typer aminosyreutvekslere (noen også koplet til Na⁺-innfluks) eller ved fasilitert diffusjon. Som med glukose, er aminosyreopptaket avhengig av Na⁺/K⁺-ATPasen.

Oligopeptider reabsorberes for det meste i proksimale tubulus. Enkelte luminale oligopeptider brytes ned til aminosyrer av membranbundne enzymer, og taes så opp i kotransport med Na⁺. Andre oligopeptider fraktes inn i cellen via en H⁺/oligopeptid-kotransportør. Intracellulære protease sørger så for nedbrytning til aminosyrer.

Proteiner passerer i all hovedsak ikke gjennom glomerulusfilteret. Men en liten plasmafraksjon slipper likevel gjennom. Disse proteinene taes opp ved endocytose, og brytes i cellen ned til aminosyrer.

Se konsentrasjonsmekanismen for flere detaljer.

Fosfat blir reabsorbert i proksimale (80%) og klassiske distale (10%) tubulus. Resten tapes i urin. I proksimale tubuli blir H₂PO₄^- og HPO₄^2- reabsorbert apikalt i kotransport med Na⁺. Fosfatreabsorpsjonen påvirkes av luminal pH, og vil gå ned når pH synker. Paratyroideahormon hemmer fosfatreabsorpsjon.

Kalsium som ikke er bundet til plasmaproteiner (60% fritt i plasma, resten bundet) filtreres fritt og reabsorberes hovedsakelig i proksimale tubulus (65%), deretter tykke ascenderende Henles sløyfe (25%) og distale tubulus (8%). I proksimale tubulus og tykke ascenderende Henles sløyfe foregår reabsorpsjon paracellulært. I distale tubulus diffunderer Ca²⁺ inn i cellene gjennom en apikal Ca²⁺-kanaler (TRPV, transient receptor potential vanilloid). Basolateralt forlater Ca²⁺ cellen gjennom en Ca²⁺ ATPase og Na⁺/Ca²⁺-kotransportør (NCX). Paratyroideahormon og vitamin D stimulerer Ca²⁺-reabsorpsjon.

Magnesium reabsorberes i tykke ascenderende Henles sløyfe. Det meste av Mg²⁺-opptaket foregår paracellulært, og tight junction-proteinet claudin 16 er nødvendig for denne passasjen.