I nyrene finner vi to karsenger koplet i serie: det glomerulære og det peritubulære kapillærnettverk. I glomerulus kan afferent og efferent arteriolemotstand variere, og det regulerer både plasmaflow og filtrasjonshastighet. Det skjer et trykkfall over arteriolene, og kapillærtrykket i det peritubulære kapillærnettverket er lavere enn det i glomerulus. Det lave hydrostatiske trykket i peritubulære kapillærer – kombinert med et høyt proteinosmotisk trykk (se glomerulær filtrasjon) - fører til absorpsjon av væske fra interstitiet.
Cortex mottar 90% av nyrenes blodforsyning, mens bare 10% går til medulla. Den lave blodgjennomstrømningen til medulla er, sammen med motstrømsutveksling i hårnålskapillærene, viktig for å hindre utvaskning av de høye ionekonsentrasjonene som skapes gjennom motstrømsmultiplikasjon i Henles sløyfe (se animasjon).
Clearance av p-aminohippurat (PAH) kan brukes som et mål på renal plasmaflow. PAH blir fritt filtrert i glomerulus og tilnærmet alt blir sekrert i tubuli.