Urinens sammensetning

Urin er en vandig løsning som inneholder mer enn 95% vann. De øvrige komponentene er urea (330-580 mmol/døgn), klorid (100-150 mmol/døgn), natrium (100-300 mmol/døgn), kalium (30-100 mmol/døgn), kreatinin (3,5-14 mmol/L for kvinner og 4,5-20 mmol/L for menn) og øvrige løste ioner og organiske og inorganiske stoffer.

I tillegg skilles det ut en rekke andre elektrolytter, nitrogenholdige komponenter, vitaminer, hormoner og organiske syrer. Totalt skilles det ut 37-47 g/L løste stoffer i urinen, og mengden er i stor grad kostavhengig. Spesifikk vekt varierer fra 1,005-1,030 g/ml. pH kan variere mellom 4,6-8. Utseendet varierer med hvor konsentrert urinen er, men den er vanligvis gjennomsiktig med en blek gul farge på grunn av urobilin som som er et nedbrytningsprodukt av hemoglobin¹. Urinen er steril til den kommer til uretra. Lukt av urin kan skyldes bakterier og frigjøringen av ammoniakk ved nedbryting av urea.

1) Makrofager nedbryter gamle erytrocytter og danner bilirubin fra hemoglobin. Bilirubin sirkulerer i blodet bundet til albumin, tas opp og gjøres vannløselig i leverceller, og kommer til tarmen via gallen. Tarmbakterier nedbryter bilirubin til (fargeløst) urobilinogen, og videre til (brunfarget) sterkobilin. Bilirubin og urobilinogen absorberes fra tarmen og følger resirkuleringen av gallesalter i det enterohepatiske kretsløpet. Noe urobilinogen blir utskilt i urin, hvor det oksideres til (gulfarget) urobilin, mens sterkobilin blir utskilt i feces.