Hovedpunktene i Del 1 - DET GRUNNLEGGENDE

1. Hvilemembranpotensialet og aksjonspotensialet
   • Selektive ionekanaler, byttere og energikrevende pumper bygger opp et hvilemembranpotensiale på -70 til -90 mV. Inni cellene er det mye kalium og lite natrium og kalsium i forhold til utemiljøet. Forskjellen i kaliumkonsentrasjon inni og utenfor cellene bestemmer i stor grad spenningsforskjellen over membranen.
   • Aksjonspotensialet har en fase 0 (natrium influx, depolarisering), fase 1 (kalium ut, liten repolarisering), fase 2 (kalsium inn – muskelkontraksjon), fase 3 (kalium inn, repolarisering), fase 4 diastole (reetablering av konsentrasjonsgradientene).
   • Hjertets ledningssystem har pacemakerceller som spontant depolariserer i diastolen inntil de når en terskel hvor kalsiumkanaler åpner og gir et aksjonspotensial.
2. Impulsutbredelsen
   • De raskeste pacemakercellene ligger i sinusknuten. AV-knuten har en komplisert struktur og forsinker impulsene slik at kamrene fylles optimalt. Herfra går spesialiserte ledningsfibre gjennom His’ bunt, ledningsgrenene, og fra fasiklene til purkinjefibre som ender i subendokard.
   • Muskelceller leder raskt på langs, men impulser forsinkes i innskuddsskivene. Impulsutbredelse utenom ledningssystemet og på tvers av fiberretningen, går langsomt.
3. EKG-apparatet
   • Summen av hjertecellenes elektriske aktivitet kan samles i et elektrokardiogram (EKG). Det forutsetter at andre muskler i kroppen slapper av (helst liggende person), at elektrodene (antennene) er riktig plassert og at signalene filtreres korrekt.
   • I utskriften ordnes kanalene slik at «naboer» ligger inntil hverandre (i frontalplanet aVL, I, -aVR, II, aVF og III, og i horisontalplanet V1-V6). Da ser man lettere akser og ev feilkoplinger.
   • Aksene defineres ut fra posisjonen til avledningen som gir det største utslaget (eller vinkelrett på den som gir det minste).
   • Ved anbefalt utskrifthastighet 50 mm/s tilsvarer 1 mm 20 ms, en 5 x 5 mm rute dekker 100 ms (0,10 s) og et liggende A4-ark viser 5 sekunder.