Hovedpunktene i Del 3 – KLINISKE BILDER

  1. Elektrolyttforstyrrelser
    • Kalium er viktigste bestemmer av hvilemembranpotensialet. Hyperkalemi gir mindre negativt potensiale, langsommere fase 0 og dermed langsommere ledning og bredere QRS. T-bølgen blir høy og spiss. Hypokalemi gir lengre aksjonspotensialer, lengre QT-tid og flatere T-bølger. Begge forstyrrelsene disponerer for arytmier.
    • Kalsium påvirker aksjonspotensialets platåfase (fase 2). Hypokalsemi gir lang, hyperkalsemi kort QT-tid.
  2. Iskemi og infarkt
    • Ved iskemi får cellene mindre negativt hvilemembranpotensial og blir positivt ladet i forhold til de friske myocyttene. Da går det en skadestrøm fra iskemisk til friskt vev. Grunnlinjen over iskemisk vev senkes (strømmen går vekk herfra), og det gir ST-løft her, mens den løftes over friskt vev og gir ST-senkning der.
    • Ved infarkt med ST-løft (STEMI) kan infarktområdet lokaliseres og størrelsen anslås ut fra hvilke og hvor mange avledninger som viser ST-løftet, og summen av ST-høydene i de 12 avledningene.
      • Forveggen vises i aVL, I, V1-V6
      • Nedre vegg i II, aVF og III
      • Lateralt i II, V5-V6 og aVL
      • Høyre ventrikkel ses i V1, V3R i mediklavikulærlinjen på høyre side i 5.intercostalrom
      • Ved bakveggsiskemi/infarkt ses resiprok ST-hevning fortil
    • Ved nonSTEMI og angina er det usikker lokalisering av iskemi ut fra EKG.
    • Infarktarr vises ved patologiske q-takker: ≥(35) 40 ms varighet, ≥1 mm dype, og ≥1/4 av etterfølgende R.
    • Venstre grenblokk ødelegger for infarktdiagnostikken.
    • Inverterte T-bølger og fragmenterte QRS viser arrvev/fibrose
  3. Andre tilstander
    • Perikarditt gir utbredte ST-løft som ikke følger den enkelte kransarteries utbredelse.
    • Lungeembolisme gir som regel sinustakykardi. Ofte blir QRS-aksen høyresidig.
    • KOLS gir forskjellige bilder: takykardi, små utslag (emfysem), >70° P-akse (loddrett hjerte), høyre eller venstre aksedeviasjon.
    • Venstre ventrikkelhypertrofi (VVH) gir store QRS-utslag, enten prekordialt (Sokolow-Lyon S i V1 + R i V5-6 ≥ 37 mm) eller opp mot venstre og bakover (Cornell R i aVL + S i V3 ≥ 20 mm hos kvinner og 28 mm hos menn). Forstyrret repolarisering kan gi permanent diskordant ST-avvik og T-inversjon.