Hovedpunktene i Del 4 - ARYTMIER

Normal hvilepuls hos voksne er 50-100/min med respiratoriske variasjoner.

1. Blokk og bradykardier
   • Pauser på ≥ 3 sekunder kan ha klinisk betydning. Sinusbradykardi hos veltrente kan gå ned mot 30/min. Hvis sinusknuten faller ut, kan pacemakerceller fra lavere i ledningssystemet gi erstatningsrytme, men ofte vil sykdom ramme hele ledningssystemet.
   • Sinus arrest: Sinusknuten svikter en tid, og P-bølgen uteblir.
   • Sinoatrialt blokk (SA-blokk): Sinusknuten fyrer, men impulsene når ikke atriet: P uteblir, men kommer tilbake etter ett eller flere normale P-P intervaller.
   • AV-blokk grad 1 er egentlig ikke blokk, men bare en forsinkelse av ledningstiden; alle impulsene overledes (PQ-tid ≥0,22 s). Det har som regel ikke klinisk betydning. Ved AV-blokk grad 2 faller ett QRS bort. Ved Wenckebach blokk (også kalt Mobitz type 1) er PQ tiden først normal, så øker den, og øker videre inntil ett slag ikke overledes, og så repeteres sekvensen. Dette regnes som ufarlig. Ved Mobitz type 2 blokk bortfaller vilkårlige slag. Da er ledningssystemet upålitelig, og det trengs en pacemaker. Ved totalt AV-blokk (grad 3) overledes ingen P-bølger, og atrier og ventrikler slår i hver sin takt. Intermitterende AV-blokk kan gi besvimelser (Stokes-Adams anfall) eller hjertedød. Pacemakerbehandling er indisert ved AV-blokk grad 2 (Mobitz 2) og grad 3.
2. Ekstrasystoler
   • Ekstrasystoler er supraventrikulære med smale QRS hvis det ikke er grenblokk, mens ventrikulære ekstrasystoler er brede og mangler P foran seg. De kan i blant gi en retrograd P-bølge som noen ganger er synlig, andre ganger bare erkjennes fordi den forskyver den neste sinus-P. Én ekstrasystole på en 10 sekunders registrering, tilsvarer 8640/24t. SVES og VES er ikke farlige, men et stort antall SVES disponerer for atrieflimmer, og VES kan indikere hjertesykdom.
3. Supraventrikulære takykardier (SVT)
   • Paroksysmale supraventrikulære takykardier forekommer ofte i ellers friske hjerter. De er regelmessige, og starter og stopper brått. Mekanismen er som regel sirkelstrøm ("reentry") i AV-knuten ved AVNRT, eller mellom atrier og ventrikler ved WPW, der arytmisirkelen går én vei gjennom en aksessorisk bunt og deretter gjennom det vanlige ledningssystemet. Atrietakykardi er den minst vanlige formen (enten "reentry" eller økt automati). Alle SVT kan helbredes ved kateterablasjon.
   • Ved atrieflutter er det regelmessige flutterbølger 220-300/min, vanligst i høyre forkammer eller rundt arrvev. Heldigvis stoppes ofte halvdelen eller flere av impulsene i AV-knuten (2:1-overledning, 3:1, vekslende).
   • Ved atrieflimmer kontraheres bare deler av atriene samtidig, og flimmerbølgene er gjerne 350+/min. Overledet rytme er gjerne helt uregelmessig.
4. Ventrikkeltakykardier (VT)
   • Ved ventrikkeltakykardi (VT) løper hjertekamrene løpsk, uavhengig av forkamrene. Atrier og ventrikler kan slå uavhengig av hverandre, så det kan godt være flere QRS enn P-bølger. QRS er brede. Lang EKG-remse med avledning II er ofte nyttig for å kunne finne P-bølgene. QRS er brede, men det kan være smale, normale erobringsslag eller fusjonsslag som er sammentreff mellom et sinusslag og et ventrikkelslag, og derfor ser ut som noe midt imellom. En regelmessig VT skyldes som regel sirkelstrøm rundt et arrområde, og er som regel uttrykk for underliggende hjertesykdom. VT kan degenerere til ventrikkelflimmer/ hjertestans. I noen tilfeller kan arytmimekanismen ødelegges med kateterablasjon, men ofte brukes en ICD som sikkerhetsnett.
   • Polymorf VT kalles også torsades de pointes fordi kompleksene er uregelmessige og skifter akse i et rytmisk mønster. Her er mekanismen ofte trigget aktivitetfra celler som er fulle av kalsium og derfor får etterpotensialer som kan gi ekstrasystoler som kan starte VT og flimmer.