Aniongap (AG) i plasma er differansen i elektrisk ladning mellom kationene Na+ og K+ og anionene Cl- og HCO3-. Aniongap beregnes ved å summere plasmakonsentrasjonene av Na+ og K+ og trekke fra summen av konsentrasjonen av Cl- og HCO3-. Analysen utføres i blodgassinstrumenter for å få korrekt konsentrasjon av HCO3-.
AG = ([Na+] + [K+]) - ([Cl-] + [HCO3-])
Aniongap brukes i utredning og oppfølging av metabolske acidoser. Økt aniongap kan sees ved metabolske acidoser hvor det er opphopning av en negativt ladet metabolitt. Det kan enten skyldes overproduksjon av organiske syrer eller redusert utskilling av syrer som ved redusert nyrefunksjon. Et eksempel på metabolsk acidose med økt aniongap er metanolforgiftning hvor metanol metaboliseres til maursyre som bufres mot og forbruker HCO3-. Reduksjon av [HCO3-] og opphopning av anionet til maursyre øker anion gap. Økt aniongap sees også ved diabetisk ketoacidose, laktacidose og andre acidoser hvor det er opphopning av anioner. De fleste blodgassinstrumenter analyserer laktat direkte.
Aniongap utgjøres av en rekke negativt ladede komponenter i plasma som for eksempel fosfat og laktat, men mesteparten sitter på proteiner som har netto negativ ladning hvorav albumin er viktigst. Albuminkonsentrasjonen faller raskt hos intensivpasienter. Det må derfor tas hensyn til at en reduksjon av albumin med 10 g/L fører til en reduksjon av aniongap med ca 2,5 mmol/L.
Referanseintervallet for aniongap er 5-21 mmol/L, men er avhengig av hvilke analysemetoder som benyttes. Typisk er aniongap rundt 12-14 mmol/L.
I faglitteraturen beregnes aniongap både med og uten å inkludere [K+] blant kationene. Aniongap uten [K+] er normalt ca 4 mmol/L lavere enn med [K+].
Mer informasjon: