Kalium i urin 30 – 130 mmol/døgn
Kaliumutskillingen i urin samvarierer med inntaket gjennom kosten. Den reguleres av aldosteron og av direkte effekter av økt kaliumkonsentrasjon i plasma. Ca 90 % av filtrert kalium reabsorberes i nefronets proksimale tubuli og Henles sløyfe. De resterende 10 % er gjenstand for regulert reopptak eller sekresjon primært i de aldosteronfølsomme hovedcellene i distale tubuli og proksimale del av samlerørene. Hyperkalemi stimulerer binyrebarken til økt sekresjon av aldosteron som igjen øker utskillingen av kalium og reabsorbsjonen av natrium i hovedcellene.
Ved kalium-mangel kan utskillingen av kalium i urinen reduseres til 5 – 25 mmol/døgn. Hos en pasient med hypokalemi vil en utskilling av < 25 mmol/døgn kalium i urinen tyde på tidligere bruk av diuretika eller ekstrarenale årsaker til kaliumtap som for eksempel diare. Hvis en pasient med hypokalemi skiller ut > 25 mmol/døgn kalium i urinen, kan det tyde på at den i alle fall delvis er renalt betinget.
Les mer om kaliumutskillingen i urinen i Brukerhåndboken i medisinsk biokjemi