Natrium i serum, plasma (Na+)

Natrium bestemmes som en rutineanalyse ved mistanke om forstyrrelser i vann/elektrolytt- eller syre/base-balansen (se bl.a. natrium transport i nyrene)

Natrium (plasma, serum)137-145 mmol/L

Kroppens natriuminnhold er ca 4 mol (92 g) og fordeler seg med 45 % som uorganiske natriumforbindelser i skjelettet og 55 % som enverdige kationer (Na+) ekstracellulært (50 %) og intracellulært (5 %). Natrium er det dominerende kation i ekstracellulærvæsken og dermed avgjørende for osmolaliteten. Natrium filtreres fritt i glomeruli og 99,5 % reabsorberes i tubuli. Reabsorbsjonen av natrium stimuleres av aldosteron. Konsentrasjonen av Na+ i plasma reguleres primært av ADH og tørstemekanismer.

Volumregulering har prioritet fremfor osmolalitetsregulering. Ved store endringer i volum kan det derfor være vanskelig å tolke konsentrasjonen av Na+ i blodet. Symptomene på hyper- eller hyponatremi er avhengige hvor uttalte forandringene er og hvor raskt de har skjedd. Hyponatremi kjennetegnes ved kvalme, hodepine, trøtthet, kramper, koma og død ved fall i natrium fra 125 til 100 mmol/L. Hypernatremi fører primært til tørste, og med økende natrium følger trøtthet, irritabilitet, svakhet, kramper og eventuelt koma og død.

Les mer om natrium i Brukerhåndboken i medisinsk biokjemi