Antivirale midler

Antivirale midler er medikamenter som kan være aktuelle å bruke i behandlingen av virale infeksjoner. Det er flere mulige angrepspunkter for disse midlene, da virus teoretisk kan hemmes i alle trinn i livssyklusen:

1. Binding til reseptor på mottakelig celle
2. Inngang i cellen
3. Avkledning av virus i cytoplasma
4. Utpakking av arvestoff
5. Replikasjon – syntese av arvestoff
6. Montering og modning av viruspartikler
7. Frigjøring av virus fra cellen

Dette er hovedprinsippene for alle virus, selv om det er variasjoner i hvordan det foregår. Illustrasjon under viser de syv trinnene i livssyklusen, her med adenovirus som eksempel:

Eksempler på antivirale midler som kan virke inn på de forskjellige trinnene i virusets livssyklus (midler merket med * er ikke i rutinemessig bruk):

1. Hemming av reseptorbinding: Maraviroc* blokkerer HIV-binding til CD4+ T-celler (CCR5 på makrofager)
2. Blokkering av fusjon av virus og cellemembran: Enfuvirtide* bindes til HIV overflateprotein gp41 og hindrer fusjon med celler
3. Hemming av virus avkledning: Amantadin* og Rimantadin* hemmer avkledning av influensa A virus
4. Hemming av replikasjon: Nukleinsyresyntese kan stanses ved direkte hemming av virusenzymer som er nødvendige for dannelsen av DNA/RNA (f.eks. foscarnet mot Herpesvirus) og ved kjedeterminering der nukleosid-/nukleotidanaloger inkorporeres i transkripsjonen og stopper videre syntese av DNA/RNA (f.eks. aciklovir mot Herpes simples-virus)
5. Hemming av proteinsyntese: Grazoprevir hemmer protease hos HCV og dermed videre dannelse av funksjonelle proteiner
6. Hemming av virusfrigjøring: Oseltamivir stopper frigjøringen av influensavirus fra cellen ved hemming av overflateproteinet nevraminidase
7. Hemming av virusfrigjøring: Oseltamivir stopper frigjøringen av influensavirus fra cellen ved hemming av overflateproteinet nevraminidase

Immunmodulerende midler i bruk eller utprøving ved virale infeksjoner på spesielle indikasjoner:

1. Interferoner:

   Interferon-α (IFN- α) er et cytokin som virker antiviralt når det bindes til reseptor på overflaten og induserer en antiviral aktivitet i cellen.

   Pegylert interferon-α, som er interferon-α koblet til polyetylenglykol, har en langvarig effekt på grunn av langsom nedbrytning. Denne brukes i kombinasjon med andre direkte antivirale midler mot HBV og HCV.

   Interferon-β har lignende virkemåte som IFN-α, men brukes lite. Det har vært forsøk med bruk tidlig i forløpet ved alvorlig COVID-19.

2. Monoklonale antistoffer**:

   Mange immunmodulerende legemiddler har vært under utprøving mot COVID-19, også i Norge (f.eks tocilizumab, sarulimab, anakinra, baricitinib). Særlig immunsvekkede pasienter med alvorlig COVID-19 kan ha nytte av slike midler som etterhvert blir tilgjengelige (eks. casirivimab/imdevimab, sotrovimab, bamlanivimab/etesivimab).

3. Dexametason:

   Brukes i behandling av alvorlig SARS-CoV-2 hos sykehusinnlagte COVID-19 pasienter.

4. Antivirale midler som er under utprøving mot SARS-CoV-2 infeksjon**: Remdesivir (nukleotidanalog), molnupiravir (nukleosidanalog) og proteasehemmeren PF-332/ritonavir (PAXLOVID)

      ** Oppdatert oversikt over disse covid-19 midlene (foreløpig ikke del av pensum i virologi):