Flåttbårne infeksjoner kan overføres via ulike flåttarter, og i Norge er skogflåtten den vanligste. Skogflåtten har fire utviklingsstadier – egg, larve, nymfe og voksen (se figur). Størrelsen kan variere fra 0,5 mm for en larve og opptil 1,5 cm for en voksen flått, som har sugd seg full på blod. Mer informasjon om flått og hvordan forebygge flåttbitt finnes på medisinbloggen.
De vanligste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og skogflåttencefalitt (TBE), men flått kan også overføre andre mindre vanlige infeksjoner, som neoehrlichiose, rickettsiose, anaplasmose, babesiose og harepest (se tabell).
Ved flåttbitt med andre flåttarter på reise i utlandet kan andre sykdommer overføres, f.eks afrikansk flekktyfus og Krim-Kongo hemoragisk feber. Disse finnes det mer informasjon på Folkehelseinstituttet.
|
Agens |
Sykdom |
Sykdomsformer |
Forekomst |
Diagnostikk |
Behandling /forebyggelse |
|
De vanligste flåttbårne sykdommene i Norge, som man bør kjenne godt til |
|||||
|
Borrelia afzelii og B. garinii. |
Lyme borreliose |
Tidlig lokal: Erythema migrans (EM) Tidlig systemisk: Nevroborreliose, artritt, hjertemuskelbetennelse Sen borreliose: Acrodermatitis chronica atroficans, kronisk artritt, meningo-radiculitt, encefalitt og myelitt. |
Bakterien finnes i 10-20 % av flått langs kysten fra Østfold til Nordland. Årlig meldes 250-400 tilfeller til MSIS med systemisk borreliose. |
EM er en klinisk diagnose,prøver er ikke indisert. Annen borreliose diagnostiseres ved påvisning av IgM/IgG antistoffer i blod eller spinalvæske (nevroindeks). PCR kan vurderes i leddvæske, spinalvæske og hudbiopsier. |
EM: Penicillin p.o. i 14 dager Annen systemisk infeksjon: Penicillin eller doksysyklin i 2-3 uker. Senmanifestasjoner: Behandles etter konferering med spesialist, f.eks. med ceftriakson.
Fjerne flått innen 24 timer. Ingen vaksine. |
|
Tick-borne encephalitis virus (TBE-virus) |
Skogflått-encefalitt |
Første fase: Influensalignende sykdom. Fase 2 ca. 1 uke senere: Encefalitt. Komplikasjoner er bl.a. konsentrasjonsvansker, balanseproblemer, redusert kognitiv evne og pareser. |
≤2 % av flått er bærere av viruset. Mellom 20 og 30 tilfeller meldes MSIS per år, flest i Agder. |
Påvisning av IgM og IgG antistoffer i blod eller spinalvæske. Evt. PCR i tidlig fase eller hvis alvorlig forløp. |
Ingen spesifikk behandling.
TBE-vaksine. |
|
Sjeldne flåttbårne sykdommer, som man bør vite at finnes |
|||||
|
Anaplasma phagocytophilum |
Anaplasmose |
Influensalignende sykdom, vanligvis lett, og spontan helbredelse innen tre uker. Immunsvekkede kan få mer alvorlige symptomer, som lungebetennelse, nyresvikt og nevrologiske plager. |
2-3 % av flått bærer bakterien. Ikke meldepliktig, derfor ukjent sykdomsforekomst. |
Direkte mikroskopi av blodutstryk. PCR. Påvisning av IgM og IgG antistoffer i blod. |
Doksysyklin.
Ingen vaksine. |
|
Babesia divergens og B. venatorum |
Babesiose |
Feber, muskelsmerter og hemolytisk anemi (parasitten invaderer røde blodlegemer). Alvorlig malarialignende sykdom kan sees hos splenektomerte. |
Forekommer i flått fra Østfold i sør via Sør- og Vestlandskysten til Helgeland i nord, samt innover i fjordstrøkene på Vestlandet. Babesiose hos storfe og hund forekommer sporadisk i Norge. Sjelden humane tilfeller. |
Direkte mikroskopi i tykk eller tynn bloddråpe. |
Kombinasjonsbehandling med kinin og antibiotika. Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlige tilfeller.
Ingen vaksine. |
|
Francisella tularensis |
Tularemi (harepest) |
Smertefulle sår etter flåttbitt: ulceroglandulær - sår og utslett på hender og med lokal lymfeknute-hevelse. Glandulær – lokal lynfeknutehevelse uten sår. Andre symptomer ved annen smittevei (orofaryngeal etc). |
Forekommer hos smågnagere, harer, bever, men også andre dyr kan smittes. Mellom 28 og 180 sykdomstilfeller meldt MSIS per år. |
Påvisning av IgM/IgG antistoffer i blod, kan detekteres innen 2-4 uker. PCR eller dyrkning av vevsprøve. Obs! Laboratoriesmitte! |
Anbefalt behandling er ciprofloksacin i 10 dager.
Unngå flåttbitt, insektstikk (mygg) og kontakt med syke/døde dyr. Ikke drikke kontaminert vann. Ingen vaksine. |
|
Neoehrlichia mikurensis |
Neoehrlichiose |
Feber og muskelsmerter. Rødt utslett rundt flåttbitt. Hos immunsvekkede mer alvorlig sykdom: Høy feber med tydelige temperatursvingninger gjennom døgnet, sterke smerter i muskler og ledd og trombose. |
Forekomst varierer med geografisk område, ca. 6 % av flått er bærere. Sporadiske humane tilfeller. Immunsvekkede og splenektomerte utsatt for sykdom. |
PCR i blod. |
Antibiotikabehandling i samråd med spesialist, f.eks. doksysyklin.
Ingen vaksine. |
Tabell: Oversikt over infeksjoner som kan overføres via flåtten Ixodes ricinus i Norge