Onkogene virusinfeksjoner

Virus som er dokumentert å ha sammenheng med kreftutvikling inkluderer humant papillomavirus (HPV), hepatitt B-virus (HBV), hepatitt C-virus (HCV), Epstein-barr-virus (EBV), herpes hominis-virus 8 (HHV-8), Merkelcelle-polyomavirus (MCPyV) og humant T-celle lymfotropt virus 1 (HTLV-1). Se mer informasjon om de enkelte virus i faktaboksene og i tabellen nedenfor.

Virus er assosiert med ca. 20% av humane krefttilfeller hvorav majoriteten forekommer i utviklingsland. Hos kvinner er HPV-relatert cervixcancer tallmessig viktigst, mens menn hyppigere rammes av HBV eller HCV relatert leverkreft. Hiv-infeksjon som er ubehandlet disponerer for utvikling av hudkreft typen Kaposis sarkom assosiert med HHV-8.

Onkogene virus kan føre til kreft på ulike måter: Direkte ved induksjon av onkogene proteiner og endret cellesyklus / celletransformasjon eller indirekte ved inflammasjon grunnet kronisk infeksjon eller virus-indusert immunsvikt (eks. hiv). Felles for alle onkogene virusinfeksjoner er at kreft oppstår som et sjeldent utfall etter mange års kronisk infeksjon. Virus er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for at kreftutvikling skjer. Virusinfeksjon er en viktig faktor ved visse kreftformer, men tilleggsfaktorer som f.eks genetisk disposisjon, miljø og diettfaktorer kan også øke risikoen for kreft. Det sees økt risiko for cancer ved immunsuppresjon, der spesielt virusassosierte kreftformer utvikles både på grunn av redusert respons mot tumor antigener og redusert immunforsvar mot onkogene virus.

Referanse: Rollag et al.: Medisinsk mikrobiologi