Orale infeksjoner er en fellesbetegnelse for infeksjoner i munnhulen som omfatter tenner, tannkjøtt og underliggende beinstrukturer i over og underkjeven (maxilla og mandibula) og munnhulens slimhinner. Til slimhinneområdene medregnes innsiden av leppe, kinn, den hårde og bløte gane, tungen og munnhulens gulv. Munnslimhinnens bakre del avgrenses av slimhinnen i de øvre luftveier og bakre del av nesehulen (figur 1). Figur 2 viser en frisk tann.
Munnhulens mikrobiota omfatter mer enn tusen bakteriearter, hvor omtrent 50% av artene ikke lar seg dyrke. Innen hvert individ finner vi normalt et par hundre bakteriearter. I tillegg kan noen sopparter (Candida spp.) og virusarter påvises, og disse medregnes også til munnhulens normale mikrobeflora.
Odontogene infeksjoner er et begrep som benyttes om infeksjoner som utgår fra og affiserer tenner og tennenes støttevev. Utgangspunktet for disse infeksjonene er at dental biofilm (tannplakk) av normalflorabakterier danner seg på tenner spesielt i overgangen mellom tenner og tannkjøtt og mellom tennene. Tennenes faste, harde overflate er det eneste stedet i kroppen hvor bakterier kan feste seg og forbli værende inntil biofilmen fjernes ved mekanisk tannrengjøring. Odontogene infeksjoner er ofte kroniske, men akutte infeksjoner forekommer også (figur 3).
De viktigste odontogene infeksjonene er karies (hull i tennene) og periodontale sykdommer (marginal periodontitt, tannløsning) som affiserer nærliggende anatomiske strukturer i støttevevet. Spredning til andre deler av kroppen kan og forekomme (fig.1).
Gingivitt er en betegnelse for infeksjon i tannkjøttet, og periodontitt er infeksjon i tennenes støttevev som har nedbrytning av tannfestet (fibret feste og tilgrensende alveolært bein) som konsekvens. Over tid kan dette medføre tap av en eller flere tenner.
Infeksjon i tannens pulpa,pulpitt, medregnes til gruppen av odontogene infeksjoner. Da vil munnhulebakterier infisere pulpahulrommet (spesialisert bindevev) i tannen. En akutt infeksjon i pulpa (akutt pulpitt) medfører ofte intens smerte, og at tannen er øm når du tygger, trykker eller banker på den. Infeksjonen vil etter noen tid også kunne spre seg ut gjennom rotspissen og affisere omgivende strukturer (periodontalmembran og beinvev). Da er diagnosen akutt apikal periodontitt.
Ved akutte odontogene infeksjoner er behandlingen alltid lokal drenasje av puss, gjennom tannens rotkanal eller gjennom slimhinnen ved apikal periodontitt. Ved akutt marginal periodontitt foregår stort sett drenasjen i tannkjøttkanten.
Supplerende bruk av antibiotika ved akutt odontogene infeksjoner er kun aktuelt ved symptomer med generell sykdomsfølelse og fare for spredning.
|
|
Odontogene bakterielle infeksjoner
|
||||
|
|
Dental karies |
Periodontale sykdommer |
Endodontiske infeksjoner |
Infeksjon v. tannimplantat |
|
|
|
Tannhull |
Gingivitt |
Marginal periodontitt |
Pulpitt/Apikal periodontitt |
Periimplantitt |
|
Agens |
-Streptococcus mutans - Lactobacillus sp. er anerkjente arter forenlig med kariesutvikling, i senere år en rekke andre arter assosiert til karies der ingen art peker seg spesifikt ut (gensekvenseringstudier) |
-Dental biofim (som ikke fjernes regelmessig akkumuleres ned mot tannkjøttkanten).
Streptococcus og andre Gram- positive slekter i tidlig stadium, senere ved tykkere bioflm forskyves artene mot Gram- negative og anaerobe arter
|
- Porphyromonas spp. - Prevotella spp. - Spirochoetae spp. - Actinomyces spp. -Streptococcus spp. -ikke-orale arter (enterobakterier, sopparter)
Blandingsinfeksjon dominert av Gram- negative anaerobe arter |
-Porphyromonas spp. -Prevotella spp. -Spirochoetes spp. - Enterococcus spp.
Blandingsinfeksjon dominert av Gram- negative anaerobe arter |
Som ved marginal periodontitt, men med større variasjon av ikke-orale arter (Enterobakterier, S. aureus, Pseudomonas spp., Candida spp.
Blandingsinfeksjon dominert av Gram- negative anaerobe arter |
|
Klinikk |
Emaljekaries (hvite flekker som indikerer demineralisering av emaljen)
Dentinkaries (kariesprosessen inn i dentin, under emaljen og med tap av tannsubstans) |
Hovent tannkjøtt, og ansamling av bakteriebelegg ned mot tannkjøttkanten, gir inflammasjon i tannkjøttet.
Kronisk tilstand som kan utvikle seg til marginal periodontitt |
Nedbrytning av tannens støttevev m. lommedannelse ned langs tannrøttene, og etterhvert tannløsning og/ eller tanntap |
Akutt eller kronisk (med eller uten subjektive symptomer).
Ved pulpitt, bare kliniske symptomer (smerte, bankeømhet på affisert tann).
Ved apikal periodontitt, smerte/hevelse i tannkjøtt ved akutt stadium og radiolucens (oppklaring) rundt tannens apex |
Hevelse i slimhinne rundt implantat, m. lommedannelse oftest kronisk infeksjon, kan være akutt |
Infeksiøse lesjoner i munnslimhinnen kan være infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp eller virus og manifesterer seg med forskjellig klinisk utseende (rødhet, hvitlige avskrapbare forandringer eller sår, blemmedannelse med varierende utseende). Diagnostikk kan være vanskelig uten tilleggsundersøkelser som mikrobiologisk prøvetakning eller biopsi. Orale slimhinnelesjoner kan og være ikke-infeksiøse (carcinomer og andre inflammatoriske sykdommer).
| En 50 år gammel mann møter med smerter og hevelse i overgangsfolden ved en jeksel på høyre side i underkjeven. Smertene har tiltatt det siste døgnet. Ved undersøkelse av tannkjøtt finner man lommedannelse mellom tannkjøtt og tann, og det sees noe hevelse i overgangsfolden utfor tannen. Det siver puss ut fra flere fistler i tannkjøttet. Rtg. bildet viser stor oppklaring (skygge) rundt den mediale del av tannen og helt inntil roten på nabotannen foran (premolar). Tannen er rotfylt, og den har en krone (rtg. bilde av tann 46). |
| En 82 år gammel mann oppsøker deg på kontoret og klager over svie og brenning i munnhulen og noen ganger blødninger. Ved undersøkelse finner du at det er mest uttalt belegg på tungen og i kinnslimhinnen. Slimhinnene er røde med flekkvis hvitt belegg. |
Medisinsk mikrobiologi, 4. utgave. 2019. Rollag, Muller og Tønjum
Kapittel 8. Normalflora. Kapittel 49. Oral infeksjoner