Tetanus skyldes toksin fra tetanusbakterien, Clostridium tetani. Bakteriesporer kommer inn i kroppen gjennom forurenset sår, spirer og vokser ved anaerobe betingelser i det skadede vevet. Under ugunstige forhold kan toksinproduksjonen komme i gang i løpet av seks timer. Inkubasjonstiden for sykdom er vanligvis 3 dager - 3 uker og kan være lengre. Inkubasjonstiden er kortere og sykdomsforløpet mer dramatisk jo høyere smittedosen er og jo bedre betingelsene for toksinproduksjon er. Sykdommen starter typisk med muskelrigiditet i kjevene, så i nakke og rygg og etter hvert smertefulle spasmer. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy.
Smittestoffet finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet). I Norge er ikke tetanus noe tallmessig stort problem. Årlig meldes 1-4 tetanustilfeller. Oftest rammes uvaksinerte personer. Tetanus forekommer hyppigere i strøk med varmere klima.
Neonatal tetanus er i verdensmålestokk en viktig dødsårsak hos nyfødte. Navlestedet er inngangsport for smittestoffet. Neonatal tetanus forekommer ikke i Norge
Det finnes en ren tetanusvaksine, men som hovedregel anbefales vaksinasjon med difteri/tetanusvaksine (DT-vaksine) eller difteri/tetanus/kikhostevaksine/(poliovaksine) (DTK(P)-vaksine). Mer informasjon om vaksinene finnes også på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider.
Tetanusvaksine har vært tilgjengelig her i landet fra ca. 1945 og ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952. Etter basisvaksinasjonen med 3 doser gitt med riktig intervall er ca. 100 % av de vaksinerte beskyttet i 10 år. To vaksinedoser med minst 4 ukers intervall gir beskyttelse i minst 1 år. Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.
Gravide bør vaksineres hvis det er indisert. I praksis forekommer ikke absolutte kontraindikasjoner fordi sykdommen det vaksineres mot er livstruende.
Basisvaksinasjon består av tre doser. I vaksinasjonsprogrammet gis DTP-vaksine ved 3, 5 og 10 måneders alder. Større barn og voksne: til basisvaksinering av barn over 2 år og voksne brukes vanligvis kombinert difteri/tetanusvaksine. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4-8 uker, mellom 2. og 3. dose 6-12 måneder. Hvis intervallet mellom 2. og 3. dose er under 5-6 måneder, varer beskyttelsen i de fleste tilfelle bare få år. For å ha vedvarende beskyttelse anbefales det i slike tilfelle å revaksinere etter 1-4 år. Selv om intervallene overskrider det som anbefales, skal alle gitte doser telles (ingen maksimumsintervall). Det er ikke nødvendig å revaksinere oftere enn hvert 10. år annet enn i forbindelse med sårskader.
Det er avgjørende om såret oppfattes som rent eller forurenset. Rent sår er sår som ikke er synlig forurenset eller er renset og revidert innen 6 timer etter at skaden inntraff. Forurenset og dødt vev er fjernet. Urent sår er et synlig forurenset sår eller et sår med dødt vev, som ikke er revidert i løpet av de første 6 timene etter at skaden inntraff. I tvilstilfelle, for eksempel ved dyp stikkskade eller skade i sterk forurenset miljø, bør såret vurderes som urent.
Spesifikt humant tetanus immunglobulin (HTIg) er laget av plasma fra immuniserte givere med høyt nivå av spesifikke antistoffer mot tetanus.
I praksis ingen, siden preparatet gis på vital indikasjon.
Humant tetanus immunglobulin (HTIg) settes så snart som mulig, gjerne før sårrevisjon. Anbefalt dosering er angitt i pakningsvedlegget. Dosen kan fordeles på flere injeksjonssteder hvis det er ønskelig. Immunglobulin settes intramuskulært. Tetanusvaksine gis samtidig, men på et annet injeksjonssted.
Humant tetanus immunglobulin (HTIg) inngår i sykehusbehandlingen. Dosering er angitt i pakningsvedlegget.