Vaksine og immunglobulinadministrering ved sårskade

Tetanus

Tetanus skyldes toksin fra tetanusbakterien, Clostridium tetani. Bakteriesporer kommer inn i kroppen gjennom forurenset sår, spirer og vokser ved anaerobe betingelser i det skadede vevet. Under ugunstige forhold kan toksinproduksjonen komme i gang i løpet av seks timer. Inkubasjonstiden for sykdom er vanligvis 3 dager - 3 uker og kan være lengre. Inkubasjonstiden er kortere og sykdomsforløpet mer dramatisk jo høyere smittedosen er og jo bedre betingelsene for toksinproduksjon er. Sykdommen starter typisk med muskelrigiditet i kjevene, så i nakke og rygg og etter hvert smertefulle spasmer. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy.

Smittestoffet finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet). I Norge er ikke tetanus noe tallmessig stort problem. Årlig meldes 1-4 tetanustilfeller. Oftest rammes uvaksinerte personer. Tetanus forekommer hyppigere i strøk med varmere klima.

Neonatal tetanus er i verdensmålestokk en viktig dødsårsak hos nyfødte. Navlestedet er inngangsport for smittestoffet. Neonatal tetanus forekommer ikke i Norge

Vaksinen

Det finnes en ren tetanusvaksine, men som hovedregel anbefales vaksinasjon med difteri/tetanusvaksine (DT-vaksine) eller difteri/tetanus/kikhostevaksine/(poliovaksine) (DTK(P)-vaksine). Mer informasjon om vaksinene finnes også på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider.

Tetanusvaksine har vært tilgjengelig her i landet fra ca. 1945 og ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952. Etter basisvaksinasjonen med 3 doser gitt med riktig intervall er ca. 100 % av de vaksinerte beskyttet i 10 år. To vaksinedoser med minst 4 ukers intervall gir beskyttelse i minst 1 år. Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.

Indikasjoner

  • Spedbarn i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet (DTP-vaksine)
  • I forbindelse med behandling av sår med risiko for tetanussmitte, avhengig av vaksinasjonsstatus (vanligvis DT-vaksine)
  • Ved utenlandsreiser, avhengig av reisemål og tidligere vaksinasjonsstatus (vanligvis DT-vaksine)
  • Kontraindikasjoner

  • Alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose (for eksempel straksallergisk reaksjon). Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C

  • Gravide bør vaksineres hvis det er indisert. I praksis forekommer ikke absolutte kontraindikasjoner fordi sykdommen det vaksineres mot er livstruende.

    Bivirkninger

  • Lokalreaksjoner i form av rødhet og hevelse av varierende størrelse på injeksjonsstedet. Kan opptre i løpet av første uke og vare i dager til uker. Store lokalreaksjoner kan til forveksling ligne erysipelas, men CRP er normal eller bare lett forhøyet. De krever ingen behandling. Lokalreaksjoner forekommer hyppigere ved revaksinasjon enn ved primærvaksinasjon og hyppigere hvis vaksinen ikke settes dypt nok
  • Steril abscess på injeksjonsstedet. Abscess opptrer uker til måneder etter injeksjon. Forekomsten blir høyere ved dårlig risting av vaksinen før bruk, subkutan injeksjon, og ved bruk av vaksine som har vært frosset. Steril abscess krever ingen behandling. Risikoen for varig arr øker hvis abscessen incideres. Generelle bivirkninger som hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber
  • Basisvaksinasjon

    Basisvaksinasjon består av tre doser. I vaksinasjonsprogrammet gis DTP-vaksine ved 3, 5 og 10 måneders alder. Større barn og voksne: til basisvaksinering av barn over 2 år og voksne brukes vanligvis kombinert difteri/tetanusvaksine. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4-8 uker, mellom 2. og 3. dose 6-12 måneder. Hvis intervallet mellom 2. og 3. dose er under 5-6 måneder, varer beskyttelsen i de fleste tilfelle bare få år. For å ha vedvarende beskyttelse anbefales det i slike tilfelle å revaksinere etter 1-4 år. Selv om intervallene overskrider det som anbefales, skal alle gitte doser telles (ingen maksimumsintervall). Det er ikke nødvendig å revaksinere oftere enn hvert 10. år annet enn i forbindelse med sårskader.

    Behandling av sår

    Det er avgjørende om såret oppfattes som rent eller forurenset. Rent sår er sår som ikke er synlig forurenset eller er renset og revidert innen 6 timer etter at skaden inntraff. Forurenset og dødt vev er fjernet. Urent sår er et synlig forurenset sår eller et sår med dødt vev, som ikke er revidert i løpet av de første 6 timene etter at skaden inntraff. I tvilstilfelle, for eksempel ved dyp stikkskade eller skade i sterk forurenset miljø, bør såret vurderes som urent.

    Immunglobulin

    Spesifikt humant tetanus immunglobulin (HTIg) er laget av plasma fra immuniserte givere med høyt nivå av spesifikke antistoffer mot tetanus.

    Indikasjoner

  • Tegn på tetanus sykdom
  • Forurenset sår der det går mer enn 6 timer før sårrevisjon, eller der såret ikke lar seg revidere fullstendig hos personer som er eller antas å være mangelfullt vaksinert. Behandlende lege har ansvar for indikasjonsstillingen
  • Kontraindikasjoner

    I praksis ingen, siden preparatet gis på vital indikasjon.

    Bivirkninger

  • Smerter på injeksjonsstedet
  • Feber og uvel følelse
  • Preparatet inneholder små mengder IgA og kan gi reaksjoner hos personer med IgA-mangel
  • Administrering av immunglobulin

    Ved skader

    Humant tetanus immunglobulin (HTIg) settes så snart som mulig, gjerne før sårrevisjon. Anbefalt dosering er angitt i pakningsvedlegget. Dosen kan fordeles på flere injeksjonssteder hvis det er ønskelig. Immunglobulin settes intramuskulært. Tetanusvaksine gis samtidig, men på et annet injeksjonssted.

    Ved etablert sykdom/mistanke om tetanus

    Humant tetanus immunglobulin (HTIg) inngår i sykehusbehandlingen. Dosering er angitt i pakningsvedlegget.