|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Alcaligenaceae |
|
Genus |
Bordetella |
|
Morfologi |
Staver (tynne, korte) |
|
Cellevegg |
Gram negativ |
|
Spesielle vekstvilkår |
Aerob |
|
Smitteveier |
Eksogen |
|
Smittemåte |
Luft- og dråpesmitte |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Filamentøs hemagglutinin, fimbrier og pertactinprotein (adhesjon) |
|
Enzymer |
|
|
Toksiner |
Pertussistoksin (eksotoksin), lipopolysakkarid (endotoksin), adenylatsyklasetoksin, trakealt cytotoksin, dermonekrotiserende toksin |
|
Diagnostikk |
Molekylære metoder og antistoffpåvisning i luftveismateriale, serologi. Dyrkning, direkte påvisning i nasopharynxaspirat med immunfluorescensmikroskopi eller DNA-DNA hybridisering kan benyttes, men brukes i mindre grad |
Pertussis (kikhoste). Utarter seg i tre stadium: kataralske, paroksysmatisk, rekonvalesens |
|
Differensialdiagnoser |
|
|
Utsatte pasientgrupper |
Barn, spesielt spedbarn |
|
Epidemiologi |
Mennesker er eneste reservoar. Syke er smittekilde. Småbarn kan være asymptomatiske bærere. Infeksjonssykdommen er svært utbredt på verdensbasis, med ca 50 mill. tilfeller årlig. I utviklingsland er letaliteten 1 per 100. Vaksine (antigen) inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og har gitt en dramatisk nedgang i tilfeller. Hindrer ikke sykdom hos alle, men kan vil oftest mildne og avkorte forløpet. Boosterdose anbefales hvert 10. år |
|
Behandling |
Makrolider: erytomycin har terapautisk effekt i det første stadium (kataralske). Alternativt azitromycin eller klaritromycin. Ved nedsatt følsomhet: trimetoprim- sulfametoksazol eller ciprofloksacin. Behandling senere enn tre uker etter sykdomsdebut har liten hensikt |
|
Antibiotikaresistens |
Nedsatt følsomhet for penicillin |