C.difficile er en anaerob, sporedannende bakterie som finnes i miljøet, og som kan kolonisere tarmen hos friske individer. Toksinproduserende arter kan forårsake diaré og pseudomembranøs kolitt, og er oftest assosiert med pasienter som har fått langvarig behandling med antibiotika. Studier har vist at fæces-transplantasjon fra frisk donor kan gir god behandlingseffekt. |
|
EGENSKAPER |
|
|
Orden |
Clostridiales |
|
Genus |
Clostridioides |
|
Morfologi |
Store staver |
|
Cellevegg |
Gram- positiv |
|
Spesielle vekstvilkår |
Anaerob |
|
Smitteveier |
Eksogen, endogen |
|
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte). Sporene kan overleve lenge på overflater, både på pasienter og i pasientrom |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Sporedannelse, peritrikke flageller |
|
Toksiner |
Varmelabilie toksiner: enterotoksin (toksin A) og cytotoksin (toksin B), eventuelt binært toksin (hos ribotype 027) |
|
Diagnostikk |
Dyrkning av prøvemateriale på selektive medier. Id bekreftes oftest med massespektrometri (MALDI-ToF). Toksiner påvises ved PCR-teknikk. Det finnes også flere komersielle hurtigtester (enzyme immunoassay, EIA) |
Antibiotikaassosiert diaré, pseudomembranøs kolitt, toksisk megakolon. CDI (C. difficile-infeksjon) er en samlebetegnelse ofte brukt i litteraturen |
|
Differensialdiagnoser |
Annen infeksiøs diaré-sykdom eller annen type kolitt (f.eks. ulcerøs kolitt) |
|
Utsatte pasientgrupper |
Eldre med komorbiditet, pasienter med langvarig hospitalisering, cytostatika og immunsvikt, langvarig antibiotikabehandling (særlig klindamycin, cefalosporiner, kinoloner, aminopenicilliner) |
|
Epidemiologi |
Sporer kan finnes i miljø og tarm hos syk (og frisk) person. Kolonisering forekommer hos ca 5% voksne og hyppigere hos små barn |
|
Behandling |
Seponering av antibiotika om mulig. Symptomatisk behandling. Antibiotika: Metronidazol er førstevalg. Eventuelt peroral vankomycin eller fidaksomicin. Fæces transplantasjon er stadig mer vanlig ved behandlingsresistente tilfeller |