C.trachomatis skiller seg fra mange andre bakterier ved at de multipliseres intracellulært i vertsceller. Finnes nesten bare hos mennesker og forårsaker endemisk trakom og kjønnssykdom. Er en vanlig årsak til infertilitet. |
|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Chlamydiaceae |
|
Genus |
Chlamydia |
|
Morfologi |
Finnes i to morfologiske former: Elementærlegeme (ekstracellulær) og retikulærlegeme(intraceullulær) |
|
Cellevegg |
Gram- negativ |
|
Spesielle vekstvilkår |
Vertscelle (epitelceller eller makrofager) |
|
Smitteveier |
Eksogen |
|
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte): direkte kontakt mellom slimhinner Vektorbåren smitte: via koloniserte øyesøkende flue |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Yttermembran protein (OMP 2), intracellulær/ekstracellulær |
|
Diagnostikk |
Mikroben diagnostiseres ved PCR-undersøkelse av prøvemateriale. |
Serotype A-C: Endemisk trakom med konjuktivitt og keratokonjuktivitt. Serogruppe D-K: Seksuelt overført Chlamydia-infeksjon med uretritt, cervisitt. Konjuktivitt og/eller pneumoni (hos nyfødte) Serogruppe L1-L3: lymfogranuloma venerum(LGV) med vesikkel og sårdannelse på ytre genitalia, anus eller rectum (kan etterfølges av regional lymfeknutesvulst) |
|
Utsatte pasientgrupper |
Seksuelt aktive personer under 25 år, personer med multiple partnere |
|
Epidemiologi |
Endemisk trakom rammer over 400 milliomer på verdensbasis, særlig tropiske strøk. Seksuelt overførbar Chlamydia-infeksjon har en prevalens på nesten 30 000 tilfeller per år i Norge. Smittekilden er ofte kvinner og menn med asymptomatisk infeksjon. LGV forekommer hyppigst i Afrika, Asia og Sør-Amerika og påvises sjelden i Europa og Nord-Amerika |
|
Behandling |
Makrolider eller tetracykliner |
|
Antibiotikaresistens |
Resistens mot aminoglykosider, kloramfenikol, penicilliner, cefalosporiner (ingen eller liten effekt) |