E.faecaliser en Gram-positiv kjedekokk som tilhører normal tarmflora. Kan forårsake en rekke infeksjoner og er hyppig årsak til nosokomiale infeksjoner på grunn av økende antibiotikaresistens (bla. VRE (vankomycinresistente enterokokker)) |
|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Enterococcaceae |
|
Genus |
Enterococcus |
|
Morfologi |
Kokker (kjeder/diplokokker) |
|
Cellevegg |
Gram- positiv |
|
Spesielle vekstvilkår |
Fakultativ anaerob (vokser godt både aerobt og anaerobt). Evne til å vokse under ekstreme forhold |
|
Smitteveier |
Eksogen(hyppigst), endogen |
|
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte), dråper/aerosoler. Er standhaftige og kan overleve lenge på overflater i sykehus |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Biofilm. Evt. resistensgener: VanA, VanB |
|
Enzymer |
Hemolysin |
|
Diagnostikk |
Dyrkning av prøvemateriale på blodagarskål, vekst av kolonier med non-hemolyse eller evt. betahemolyse. Man kan skille enterokokker fra andre steptokokker ved å påvise serogruppe D antigen (Lancefields klassifisering). Artsbestemmelse gjøres ved massespektrometri (MALDI-ToF). Mistanke om nedsatt følsomhet for vancomycin bekreftes ved påvisning av vanA- og VanB-genene med PCR-teknikk |
Enterokokker er relativt lavvirulente, men E. faecalis er hyppig årsak til urinveisinfeksjoner. I tillegg kan den bl.a. forårsake bakteremi, intraabdominale infeksjoner og alvorlig endokarditt. |
|
Utsatte pasientgrupper |
Immunsupprimerte pasienter (særlig organtransplanterte) og pasienter som har fått langvarig behandling med cefalosporiner |
|
Epidemiologi |
Normal tarmflora. Hyppig årsak til urinveisinfeksjoner. Relativt hyppig årsak til nosokomiale infeksjoner, særlig etter abdominale og urologiske inngrep |
|
Behandling |
Ampicillin er førstevalg (E. faecalis er alltid ampicillin-følsom!). Vankomycin eller Linezolid kan også være aktuelt, særlig når man må dekke for andre Gram-positive bakterier (f.eks. hvite stafylokokker) |
|
Antibiotikaresistens |
Naturlig resistens mot cefalosporiner, aminoglykosider, klindamycin, makrolider. OBS vankomycinresistens (VRE av typen vanA eller vanB) og linezolidresistens. Dette er foreløpig ikke hyppig i Norge, men overvåkes nøye |