E.faecium er en Gram-postiv kjedekokk som tilhører normal tarmflora. Kan forårsake alvorlige infeksjoner som endokarditt, og er hyppig årsak til nosokomiale infeksjoner på grunn av økende antibiotikaresistens (bla. VRE (vankomycinresistente enterokokker)) |
|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Enterococcaceae |
|
Genus |
Enterococcus |
|
Morfologi |
Kjedekokker (ofte korte kjeder og diplokokker) |
|
Cellevegg |
Gram- positiv |
|
Spesielle vekstvilkår |
Fakultativ anaerob (vokser godt både aerobt og anaerobt). Evne til å vokse under ekstreme forhold |
|
Smitteveier |
Endogen (hyppigst) og eksogen |
|
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte), dråper/aerosoler. Er standhaftige og kan overleve lenge på overflater i sykehus |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Biofilm. Evt. resistensgener: VanA, VanB |
|
Diagnostikk |
Dyrkning av prøvemateriale på blodagarskål, vekst av kolonier med alfahemolyse. Man kan skille enterokokker fra andre steptokokker ved å påvise serogruppe D antigen (Lancefields klassifisering). Artsbestemmelse gjøres ved massespektrometri (MALDI-ToF). Mistanke om nedsatt følsomhet for vancomycin bekreftes ved påvisning av vanA- og VanB-genene med PCR-teknikk |
Enterokokker er relativt lavvirulente, men E. faecium kan bl.a. forårsake urinveisinfeksjoner (ikke så hyppig som E. faecalis), bakteremi, intraabdominale infeksjoner og alvorlig endokarditt |
|
Utsatte pasientgrupper |
Immunsupprimerte pasienter (særlig organtransplanterte) og pasienter som har fått langvarig betalaktambehandling (penicilliner, cefalosporiner, karbapenemer) |
|
Epidemiologi |
Normal tarmflora. Relativt hyppig årsak til urinveisinfeksjoner og nosokomiale infeksjoner, særlig etter abdominale og urologiske inngrep |
|
Behandling |
Vankomycin eller linezolid |
|
Antibiotikaresistens |
Naturlig resistens mot cefalosporiner, aminoglykosider, klindamycin, makrolider. > 70% resistens mot ampicillin. OBS vankomycinresistens (VRE av typen vanA eller vanB). Dette er foreløpig ikke hyppig i Norge, men hyppigere enn for E. faecalis. Både vankomycinresisens og linezolidresistens overvåkes nøye |
