N.meningitidis er en kravstor Gram- negativ diplokokk som koloniserer hals hos friske individer. Forårsaker meningitt og sepsis hos personer som ikke har dannet antistoffer. |
EGENSKAPER |
|
Familie |
Neisseriaceae |
Genus |
Neisseria |
Morfologi |
Diplokokker |
Cellevegg |
Gram- negativ |
Spesielle vekstvilkår |
5% CO2-atmosfære på rikt sammensatte medier(kravstor) |
Smitteveier |
Eksogen, eksogen |
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte), dråper/aerosoler |
Celleassosierte virulensfaktorer |
LPS, polysakkaridkapsel (serogruppe A, B, C, Y og W135), fimbrier(type IV pili), OMP(ytre membranproteiner), sideroforer |
Enzymer |
Cytokrom C-oksidase, katalse, IgA1-protease, β-laktamase |
Diagnostikk |
Mikroskopi og antigentest av spinalvæske. Dyrkning av prøvemateriale på sjokoladeagar gir vanligvis god vekst ved inkubasjon over natt. ID bekreftes ved massespektrometri (MALDI-ToF). Meningokokker i blod eller spinalvæske kan også påvises ved PCR |
Meningitt, sepsis |
Utsatte pasientgrupper |
Barn under 5 år og ungdom (16-20 år), pasienter med komplementdefekt |
Epidemiologi |
Halsflora hos friske. 1-2 % av den norske befolkningen er kolonisert med potensielt virulente meningokokker. De fleste mennesker antas å være bærer av meningokokker i en periode av livet. Bakterien gir sykdom hos personer som ennå ikke har dannet antistoffer. Serogruppe A er hyppig årsak til alvorlig meningokokksykdom i meningokokkbeltet i sentrale Afrika. Gruppe B meningokokker har i perioder vært spesielt prevalent i Norge |
Behandling |
Cefotaksim. Profylakse: behandling av nærkontakt med kinolon eller azitromycin. Vaksinasjon: Serogruppe A, C, Y og W135 kapsel-vaksiner under utbrudd |
Antibiotikaresistens |
Penicillinresistens |