Shigella spp., en Gram- negativ stavbakterie genetisk svært lik E.coli, men fordi Shigella- infeksjon har en karakteristisk klinikk (shigellose) har man av historiske grunner beholdt navngivningen. Slekten består av de fire artene S.dysenteriae, S.flexneri, S.boydii og S.sonneri. Disse kan igjen deles inn i nesten 50 O-serogrupper. Mennesker er eneste reservoir, og asymptomatisk bærerskap er sjelden |
|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Enterobacteriaceae |
|
Genus |
Shigella |
|
Morfologi |
Staver |
|
Cellevegg |
Gram- negativ |
|
Spesielle vekstvilkår |
Fakultativ anaerob (vokser godt både aerobt og anaerobt) |
|
Smitteveier |
Eksogen |
|
Smittemåte |
Kontaktsmitte (direkte/indirekte) |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Adhesiner, lipopolysakkaridkapsel, intracellulær (beskyttet mot ekstracellulære immunmekanismer), syretolerant |
|
Toksiner |
Lipid A (endotoksin), shigatoksin (kun serotype 1) |
|
Diagnostikk |
Påvisning ved PCR direkte fra prøvemateriale og/eller dyrkning på selektive medier og anrikningsbuljong. Identifikasjon ved tre-rørs forgjæring og serogrupping og evt. spesifikk PCR |
Bakteriell dysenteri (shigellose): magekramper, tenesmer, diaré, feber og blodig avføring. Serotype 1 kan forårsake hemolytisk uremisk syndrom (HUS) |
|
Differensialdiagnoser |
Andre årsaker til akutt diarésykdom |
|
Utsatte pasientgrupper |
Immunsupprimerte , barn |
|
Epidemiologi |
Shigella spp. består av nesten 50 serogrupper (O-antigen). Mennesket er eneste reservoar. S. flexneri og S. sonnei er årsak til de fleste infeksjoner i høyinntektsland og gir minst alvorlig sykdom. S. dysenteriae og S. boydii som sees hyppigere i lavinntektsland gir mest alvorlig sykdom |
|
Behandling |
Antibiotika kan avventes ved milde symptomer. For øvrig skal antibiotika alltid gis. Empirisk førstevalg: ciproflokascin eller ceftriakson. Målrettet behandling med azitromycin, ampicillin eller trimetoprim-sulfa dersom bekreftet følsomhet |
|
Antibiotikaresistens |
Høy forekomst av resistens mot ampicillin og tetracyklin. Ca. 20% ciprofloksacin-resistens og 21% cefotaksimresistens [kun S. sonnei] (NORM-rapporten 2019) |