|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Staphylococcaceae |
|
Genus |
Staphylococcus |
|
Morfologi |
Kokker (i hauger) |
|
Cellevegg |
Gram positiv |
|
Spesielle vekstvilkår |
Tåler høyt saltinnhold (opptil 15 % NaCl) og spalter ofte mannitol |
|
Smitteveier |
Endogen smitte, eksogen smitte: eks via hud, kontaminert medisinsk utstyr/via mat |
|
Smittemåte |
Kontakt, dråpe, blod |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Kapsel, teikoinsyre, protein A, «clumping factor» |
|
Enzymer |
Koagulase, stafylokinase, hyaluronidase, nukleaser, lipaser |
|
Toksiner |
Cytotoksiner, eksfoliative toksiner (A,B), enterotoksiner (A,B), TSST-1 |
|
Diagnostikk |
Dyrkning av prøvemateriale på blodskål og mannitol-skål gir vanligvis god vekst ved inkubasjon over natt. ID bekreftes ved agglutinasjon eller massespektrometri (Maldi-Tof). Ved mistanke om MRSA (meticillin-resistent Staphylococcus aureus) kan selektive skåler brukes. Supplerende molekylærgenetisk metode (PCR) bekrefter tilstedeværelse av resistensgenet mecA |
|
Hud- og bløtdelsinfeksjoner, abscesser, sepsis og endokarditt. Infeksjon kan forekomme i alle organer. Kan forårsake alvorlige toksinmedierte manifestasjoner (f.eks. toxic shock syndrome (TSS) og staphylococcal scalded skin syndrome (SSSS)). Likeledes kan varmestabile enterotoksiner forårsake matforgiftning |
|
|
Differensialdiagnoser |
|
|
Utsatte pasientgrupper |
Post-operative-, immunsupprimerte- og respirator-behandlende pasienter |
|
Epidemiologi |
20 % av friske personer er permanente bærere (kolonisert) og 60 % er intermitterende bærere. Fremre del av nesen er hyppigst kolonisert, men også hals, perineum, tarm, vagina og hudområder er typisk kolonisert |
|
Behandling |
Kirurgi må vurderes (eks. drenasje av abscess) Penicillinase-stabile penicilliner er førstevalg, ved MRSA infeksjoner vankomycin frem til resistensbestemmelse foreligger. Ev. Kortvarig lokalbehandling ved helt overfladiske hudinfeksjoner(Fucidin) og ved sanering av bærerskap (mupirocin, ofte kombinert med antiseptisk kroppsvask (klorhexidin) |
|
Antibiotikaresistens |
Penicillinase, som spalter “vanlig” penicillin, hos ca 70% av stammene i Norge. Penicillin-bindende protein-2a (PBP-2a) kodes av mecA-genet, gir MRSA. VRSA (vancomycin-resistent Staphylococcus aureus) er beskrevet, sjeldent forekommende globalt |
