Staphylococcus epidermidis («hvit stafylokokk»)

 

EGENSKAPER

Familie

Staphylococcaceae

Genus

Staphylococcus

Morfologi

Kokker (i hauger)

Cellevegg

Gram positiv

Spesielle vekstvilkår

Tåler høyt saltinnhold (opptil 15 % NaCl) og spalter ikke mannitol

Smitteveier

Endogen smitte, eksogen smitte: eks via hud, kontaminert medisinsk utstyr

Smittemåte

Kontakt, dråpe, blod

Celleassosierte virulensfaktorer

Kapsel, adeheranse, biofilm-dannelse og muligheten til å binde seg til eksisterende biofilm vha. en ekstracellulær komponent - polysaccharide intercellular adhesin (PIA)

Enzymer

Katalase positiv, koagulase negativ

Toksiner

Ingen patogene toksiner påvist hos arten

Diagnostikk

Dyrkning av prøvemateriale på blodskål og mannitol-skål gir vanligvis god vekst ved inkubasjon over natt. ID bekreftes ved agglutinasjon eller massespektrometri (Maldi-Tof)

Infeksjonsformer

Infeksjoner grunnet ulike fremmedlegemer og implantater. F.eks: sentrale og perifere katetere ved blodbaneinfeksjoner, kunstige hjerteklaffer, cerebrale shunter, dialysekatetere og ortopediske proteser

Differensialdiagnoser

Utsatte pasientgrupper

Opportunistisk patogen, kan gi infeksjon hos immunsupprimerte eller hos pasienter med predisponerende faktorer. Relativt sjelden årsak hos friske individer

Epidemiologi

Tilhører normalflora på hud og slimhinner

Behandling

Avhenger av resistensmønster, førstevalg er penicillinase-stabile penicillier (kan være resistens). Vankomycin er vanligvis sensitiv

Antibiotikaresistens

Rifamycin, fluoroquinoloner, gentamicin, tetracyklin, klindamycin, sulfonamider, meticillin

Vekst på dyrkningsmedier

s.epidermidis_blodlaktose_vekst_negativmanittskaal_spalting_negativ

Mikroskopi: gram positive kokker i hauger

/>mikroskopi_gram_positiv_kokker_hauger