|
EGENSKAPER |
|
|
Familie |
Streptococcaceae |
|
Genus |
Streptococcus |
|
Morfologi |
Kokker (i kjeder), typisk diplokokker |
|
Cellevegg |
Gram positiv |
|
Spesielle vekstvilkår |
Fakultativ anaerob, CO2 |
|
Smitteveier |
Eksogen, endogen |
|
Smittemåte |
Kontakt, dråpe |
|
Celleassosierte virulensfaktorer |
Polysakkaridkapsel (93 typer) (antifagocytær), fosforylkolin (adheranse), pneumolysin (cellelyse) |
|
Enzymer |
Hemolysin (alfa-hemolyse), pneumolysin (cellelyse) |
|
Toksiner |
|
|
Diagnostikk |
Generell bakteriologisk diagnostikk fra aktuelt prøvemateriale. Gir optokin-følsomme kolonier som kan bekreftes med antigenagglutinasjon. Antigentest er tilgjengelig for direkte testing av urin og spinalvæske. Kan også påvises direkte med molekylære metoder |
|
Pneumoni, meningitt, øvre luftveisinfeksjoner |
|
|
Differensialdiagnoser |
|
|
Utsatte pasientgrupper |
Barn og eldre er mest utsatte, immunsupprimerte |
|
Epidemiologi |
Koloniserer øvre luftveier hos friske. Høyeste bærerfrekvens er hos barn (2-5 år). Infeksjon har høyest insidens om vinteren og tidlig vår. Pneumokokkvaksine (polysakkaridantigen) basert på de 23 hyppigste serotypene gir ca. 70% beskyttelse mot systemisk sykdom. Effekten fjerner derimot ikke bærertilstand, og beskyttelsen mot pneumoni er usikker |
|
Behandling |
Ved mindre alvorlige infeksjoner: penicillin V. Alvorlige infeksjoner: penicillin G. Ved penicillinallergi velges erytromycin. Ved meningitt foretrekkes cefotaksim |
|
Antibiotikaresistens |
I Norge er under 1% av isolatene resistente mot penicillin, i flere andre land kan andelen derimot være opp mot 50% |
/>