Denguevirus overføres med Aedes-myggen i subtropiske og tropiske områder globalt og forårsaker akutt feber, muskel- og leddsmerter, hodepine. Noen pasienter får alvorlig dengue med hemoragiske manifestasjoner og sjokk som uten tilgang til intensivbehandling har dødelighet over 10%. |
|
Egenskaper |
|
|
Taksonomi |
Flaviviridae. Flavivirus. Fire serotyper 1-4, mulig femte serotype nylig funnet i Malaysia |
|
Genom |
RNA Virus: ss (positivt). Genom koder for tre strukturelle proteiner, membran (M), envelope (E) og Capsid (C), samt 7 non-strukturelle protein |
|
Morfologi/Nukleokapsid |
Tilnærmet sirkulært |
|
Membran |
Ja |
|
Replikasjon/vekst |
Replikasjon i cytoplasma |
|
Celletropisme |
DENV replikerer initialt i dendritiske celler, Langerhans celler og makrofager. Føres med infiserte blodceller rundt i kroppen og infiserer milt, lever, lunger |
|
Smittemåte |
Overføres via myggstikk (Aedes aegypti viktigst). Smitte ved transfusjon og transplantasjon, samt mellom mor og barn |
|
Patogenisitet/virulens |
DENV stammer kan ha større evne til replikasjon (asiatisk DENV-2). Virusstammer kan ha høyere patogenisitet i verten enten ved å unngå immunresponsen eller føre til forsterket immunrespons med cytokinstorm. Se også antistoffavhengig forsterkning nedenfor. Vertsfaktorer viktig, spesielt genetiske (eks. HLA typer) |
|
Immunitet |
Infeksjon med en subtype gir livslang immunitet mot samme subtype, men ikke immunitet mot andre serotyper. Genet for E-proteinet, som er mål for nøytraliserende antistoffer, har konserverte regioner som gir en kortvarig kryssbeskyttelse mot andre serotyper men denne beskyttelsen forsvinner i løpet av måneder etter infeksjon. Humoral immunitet viktig for kontroll av infeksjon via nøytraliserende IgG antistoffer. Induksjon av IFN-α og IFN-β fører til produksjon av inflammatoriske cytokiner inkludert IL-8. |
|
Antigenegenskaper |
E-proteinet er den viktigste antigene strukturen til DENV. Ikke-nøytraliserende kryss-reaktive antistoffer gir tilgang til cellene via Fc reseptor ved alternativ måte når en tidligere dengue smittet får infeksjon med en annen heterolog dengue serotype, og dette fører til en forsterket samt mer alvorlig sekundær infeksjon (antistoffavhengig forsterkning) |
|
Diagnostikk |
Serologi viktigst. PCR i blod i akuttstadiet, samt antigentest |
|
Infeksjonsformer |
Akutt denguefeber med hodepine, retroorbitale smerter, myalgi, artralgi, utslett i huden, leukopeni og evt. hemoragiske manifestasjoner. Milde symptomer vanlig hos små barn. Dengue hemoragisk feber og dengue sjokksyndrom med blødninger og sirkulatorisk kollaps forekommer hos 5-10% av denguefeber tilfellene |
|
Tidligere denguesmittede som får sekundær infeksjon, barn under 15 år i hyperendemiske områder der helsetjenesten er dårlig. Gravide kvinner. Kroniske sykdommer eks. diabetes, nyresvikt og hjerte/kar sykdom |
|
|
Epidemiologi |
Endemiske områder sammenfaller i dag i stor grad med områder hvor det forekommer malaria. Gjerne samtidig sirkulasjon av flere denguevirus typer. Urbane områder. Hyppigst i regntiden |
|
Behandling |
Ingen spesifikk. Rehydrering og intensivbehandling |
|
Profylakse |
Ingen vaksine på det norske markedet, en er registrert i Mexico og Brasil. Viktigste forebyggende tiltak er bruk av myggprofylakse, myggnett og dekkende klær for å unngå myggstikk. |