Hantavirus, inkludert Puumalavirus som forekommer i Norge, kan føre til akutt nyresvikt som er forbigående. Viruset smittes fra gnagere, viktigst hos oss er klatremus. |
Egenskaper |
|
Taksonomi |
Bunyaviridae. Hantavirus: Hantavirus, Seoul virus, Puumalavirus, Sin Nombre virus |
Genom |
RNA Virus: ss |
Morfologi/Nukleokapsid |
Tilnærmet sfærisk |
Membran |
Ja |
Replikasjon/vekst |
Replikasjon i cytoplasma |
Celletropisme |
Primært endotelceller i kar |
Smittemåte |
Zoonose der gnagere er naturlig vert. Smitte via inhalasjon av støv med avføring fra infiserte gnagere (klatremus er vert for puumalavirus) |
Patogenisitet/virulens |
Replikasjon av virus i endotelet i nyrer og lunge fører til en immunologisk vevspatologi (ikke direkte virusskade) |
Immunitet |
Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet |
Antigenegenskaper |
|
Diagnostikk |
Spesifikk IgM og IgG påvises hos alle med nyreaffeksjon. PCR brukes ikke i rutinen |
Infeksjonsformer |
Forårsaker sykdommen nephropathia epidemica, også kalt musepest, som kjennetegnes av akutt nyresvikt etter forbigående feber og influensalignende symptomer. Sjeldnere sees hepatitt, pneumoni og meningoencefalitt. Andre hantavirus kan gi viral hemoragisk feber |
Personer som ferdes mye i skog og mark i endemiske områder, har besøker hytter i områder der det er virusinfiserte gnagere |
|
Epidemiologi |
Forekommer Europa inkludert Skandinavia, samt i Nord-Amerika og Asia. Utbrudd i gnager år. I Norge hyppigst i Hedmark og Oppland, og indre strøk av Østlandet |
Behandling |
Ingen spesifikk |
Profylakse |
Ingen vaksine |