Hepatitt A- virus smitter ved inntak av virusinfisert mat og vann, forekommer over hele verden, men risiko for smitte er høyest der hygieniske forhold er dårlige i Afrika og Asia. |
Egenskaper |
|
Taksonomi |
Picornaviridae. Hepatovirus En serotype. Seks genotyper hvorav tre humane |
Genom |
RNA Virus: ss (positivt). |
Morfologi/Nukleokapsid |
Kubisk |
Membran |
Nei |
Replikasjon/vekst |
Replikasjon i cytoplasma. Frigjøres ved eksocytose |
Celletropisme |
Hepatocytter |
Smittemåte |
Fekal-oral smitte. Via forurenset vann og mat. Transfusjon. Inokulasjon. Evt. direkte overføring person-person (oralsex, oral-anal kontakt) |
Patogenisitet/virulens |
Skade av leverceller sannsynlig immunmediert (CD8+ T-celler og NK celler). Gir parenkymal cellenekrose og periportal celleinfiltrasjon |
Immunitet |
Varig immunitet |
Antigenegenskaper |
Overflate kapsidproteiner har immunogene egenskaper |
Diagnostikk |
Serologi (IgM/IgG) viktigst. Evt PCR i blod eller fæces ved utbrudd eller behov for smitteavklaring |
Infeksjonsformer |
Akutt hepatitt, blir ikke kronisk. Asymptomatisk ofte hos barn. Komplikasjoner pankreatitt, glomerulonefritt, perikarditt, encefalitt, cholecystitt, Guillain-Barre syndrom |
Alvorlig fulminant forløp sjelden, kan sees hos eldre og ved annen samtidig leversykdom |
|
Epidemiologi |
Forekommer over hele verden |
Behandling |
Ingen spesifikk |
Profylakse |
Vaksine alene eller i kombinasjon (med HBV). Gir > 95% beskyttelse, to doser gir langvarig effekt. Ikke nødvendig å kontrollere antistoffrespons etter vaksinasjon. Viktigste forebyggende tiltak er god hygiene og rent drikkevann. Kontaktsmitte isolering i sykehus |