Humant immunsvikt virus (HIV)

 

HIV fører til kronisk infeksjon med gradvis utvikling av immunsvekkelse og forårsaker ubehandlet AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome). Effektive direkte virkende antivirale medikamenter i kombinasjon holder virusreplikasjonen under kontroll og hindrer komplikasjoner.

hiv

 

Egenskaper

Taksonomi

Retrovirus. Lentivirinae. Humant immunsvikt virus type 1 (pandemisk, subtype major hyppigst) og 2 (forekommer hyppigst i Vest-Afrika)

Genom

RNA Virus: ss. Inkluderer genene gag (strukturelle protein), pol (protease, revers transkriptase og intergrase) og env (glykoproteiner på overflaten), samt aksessoriske gener blant annet for regulering av cellulære gener

Morfologi/Nukleokapsid

Sfærisk. Ikosahedrisk

Membran

Ja

Replikasjon/vekst

Replikasjon i kjernen. Revers transkriptase lager DNA kopi av hiv-RNA og kopien integreres som provirus i vertscellens arvemateriale

Celletropisme

CD4+ T-celler i alle typer vev infiseres og destrueres av virusinfeksjonen eller immunrespons. Makrofag replikasjon (ikke cytopatisk) senere i forløpet. Replikasjon skjer i størst grad i lymfevev i tarm, lymfeknuter og i milt

Smittemåte

Seksuell smitte. Smitte via blodtransfusjon og kontaminerte sprøyter. Vertikalt i svangerskap, ved fødsel og amming

Patogenisitet/virulens

HIV etablerer latens i vertens celler. Etter den akutte fasen etableres kronisk infeksjon med kontinuerlig lavgradig virusreplikasjon som etter hvert fører til svekket immunsystem

Immunitet

Cellulær immunrespons viktig: CD8+ T-celler. Antistoffrespons kan blokkere binding til reseptor til en viss grad, men antistoffer mister sin nøytraliserende effekt pga virus genomet endres

Antigenegenskaper

Virusspesifikt kapsid antigen p24 samt antistoff mot gp120 (påvisbart etter 2-3 uker) benyttes i diagnostikken

Diagnostikk

Serologi. PCR ved nylig smitte og kontroll av behandling. Resistenstesting

Infeksjonsformer

Oftest mild sykdom ved primærinfeksjon, evt subklinisk. Akutt hiv: faryngitt, feber, hovne lymfeknuter og splenomegali. AIDS diagnostiseres ved blant annet følgende opportunistiske infeksjoner: pneumocystispneumoni, tuberkulose, cytomegalovirusretinitt, candidaøsofagitt, samt Kaposi sarkom

Utsatte pasientgrupper

Pasienter uten tilgang til adekvat behandling. Rask AIDS utvikling på 1-2 års tid hos <5% av pasienter kan sees ved alvorlig primær infeksjon og 1-2% har svært langsomt forløp, sannsynlig at multiple faktorer ved både vert og virus har betydning for progresjon

Epidemiologi

Forekomst varierer globalt, høyest i Afrika. I Norge flest tilfeller blant menn som har sex med menn og immigranter fra høyendemiske land

Behandling

HIV-spesifikke antivirale midler hemmer replikasjonen, men kurerer ikke infeksjonen. Kombinasjonsbehandling hindrer effektivt komplikasjoner ved god compliance

Profylakse

Ingen vaksine. Posteksposisjonsprofylakse innen 48 timer. Preeksposisjonsprofylakse gir høy beskyttelse mot smitte i kombinasjon med kondom

Kasustikk ved primær infeksjon

Mann oppsøker Olafia-klinikken på grunn av feber, utslett, vond hals og ømme hovne glandler på halsen. Har hatt ubeskyttet sex med flere mannlige partnere siste tiden. Det tas blodprøve til hurtigtest for hiv på legekontoret som er negativ, men legen mistenker falsk negativ test. Det sendes prøve til mikrobiologisk laboratorium for videre undersøkelse. Her viser serologi følgende resultat: Positiv hiv kombinert antigen/antistoff test, og hiv PCR er positiv som bekrefter smitte.