Hyppig årsak til oppkast og diare sykdom, særlig på vinterstid, og viruset er svært smittsomt. |
Egenskaper |
|
Taksonomi |
Caliciviridae, norovirus. Mange genotyper, klassifisert i seks genogrupper I-VI |
Genom |
RNA Virus: ss |
Morfologi/Nukleokapsid |
Helisk |
Membran |
Nei |
Replikasjon/vekst |
Replikasjon i cytoplasma |
Celletropisme |
Sannsynlig primær infeksjon av enterocytter i tarm |
Smittemåte |
Fekal-oral smitte. Direkte/indirekte kontakt (person-person, via overflater). Smitte via aerosoler ved oppkast. Smitte fra kontaminert vann og mat |
Patogenisitet/virulens |
Norovirusindusert diare assosiert til sekretoriske og adsorptive prosesser, ikke knyttet til skade av endotelet i tarm |
Immunitet |
Induseres norovirusspesifikke cytotoksiske T-celler gir en viss kryssimmunitet. Dessuten humoral immunitet med produksjon av IgM, IgA og IgG antistoffer i serum og sekreter |
Antigenegenskaper |
|
Diagnostikk |
RT-PCR eller antigenpåvisning i feces. Antistoffpåvisning brukes ikke på grunn av tidsfaktor, og for smitteverntiltak må det avgjøres om virus er tilstede |
Infeksjonsformer |
Gastroenteritt. 30% asymptomatisk infeksjon |
Hyppig hos barn under 5 år. Spedbarn, samt gamle kan få mer alvorlige symptomer. Immunsupprimerte og særlig organtransplanterte kan få mer alvorlig forløp med langvarig sykdom |
|
Epidemiologi |
Forekommer over hele verden. Forekommer hyppigst i vinter halvåret. Utbrudd på institusjoner særlig sykehus |
Behandling |
Ingen spesifikk |
Profylakse |
Ingen vaksine på markedet. Viktigste forebyggende tiltak er god håndhygiene. Isolasjon av syke. Desinfeksjon av overflater og utstyr på sykehusavdelinger |