Parainfluensavirus (PIV)

 

Vanlig årsak til luftveisinfeksjon over hele verden og kan gi alvorlig forløp hos immunsupprimerte.

parainfluensa

 

Egenskaper

Taksonomi

Paramyxovirus.

Fire serotyper 1-4. (4 inndeles i A og B)

Genom

RNA Virus: ss (ikke segmentert)

Morfologi/Nukleokapsid

Helisk. Strukturelt nukleoprotein (NP), non-strukturelt protein (NS), matriksprotein (M). På membranen: glykoprotein (HN) for reseptorbinding og fusjonsprotein (F)

Membran

Ja

Replikasjon/vekst

Replikasjon i cytoplasma ved hjelp av virusets egen «viral RNA-dependent RNA polymerase (L)

Celletropisme

Ciliert epitelcellelag i luftveier

Smittemåte

Kontaktsmitte (direkte: person-person, indirekte: via overflater), dråpesmitte

Patogenisitet/virulens

Inflammasjon av luftveier assosiert med økt IFN–α, samt andre interleukiner (IL–2, IL-6) og TNF–α

Immunitet

Kortvarig, kun delvis immunitet. Reinfeksjon vanlig

Antigenegenskaper

Hemagglutinin-nevraminidase protein binder virus til cellereseptorer

Diagnostikk

RT-PCR (eller antigenpåvisning) i luftveissekret

Infeksjonsformer

PIV-1 og 2: trakeobronkitt PIV-3: Bronkiolitt, pneumoni PIV-4: Mildere luftveisinfeksjoner, evt asymptomatisk

Utsatte pasientgrupper

Hyppig hos barn under 5 år. Immunsupprimerte kan få mer alvorlig forløp med spredning til nedre luftveier, sentralnervesystemet, perikard og lever

Epidemiologi

Forekommer over hele verden. Økt forekomst i vinterhalvåret. Utbrudd

Behandling

Ingen spesifikk, men ribavirin brukt terapeutisk og profylaktisk

Profylakse

Ingen vaksine på markedet, men PIV-3 vaksine i klinisk studie. Viktigste forebyggende tiltak er god hånd- og hostehygiene