Behandling av sårinfeksjon

Sykehistorie

En 58 år gammel mann ble utskrevet dagen etter en håndoperasjon. Tredje dagen hadde han tydelige tegn på infeksjon i hånden; hevelse (tumor), rødhet (rubor), smerte (dolor), nedsatt funksjon (functio laesae) og puss. Han oppsøkte legevakten. Der fant man kliniske tegn på abscess. Legen tok to prøver til mikrobiologisk undersøkelse. Det ble strøket en pensel over sårranden (der det var puss) og det ble samlet puss fra abscesshulen da den ble incidert (åpnet med skalpell).

Oppgaver

Laboratorieoppgaver

Dyrkning av puss

Fra pusset i sårranden vokste koagulase-negative stafylokokker, alfa- hemolytiske streptokokker (viridans streptokokker), corynebakterier (difteroider), Escherichia coli og Staphylococcus aureus. Fra abscess-pusset vokste Staphylococcus aureus.

Resultatet fra dyrkningen av abscess-pusset vises på bildene under:

S.aureus_blod S.aureus_laktose S.aureus_manitt


Resistensbestemmelse med agardiffusjon

Bakterien fra abscesshulen blir identifisert med MALDI-ToF massespektometri som Staphylococcus aureus. Med veksten fra primærskålene som utgangspunkt (se bildene over) lages en agardiffusjon på en Müller-Hinton skål som inkuberes i 37°C i 18 +/- 2 timer. Stammen inokuleres i tillegg på en penicillinase-skål for å teste om den produserer pencillinase.

Resultatet av agardiffusjon og penicillinase-testen vises under:

Resistensbestemmelse_S.aureus.jpg S.aureus_penase

(spm_M1_4_2_3)


Bruk sonediameterene fra agardiffusjonen og brytningstabellen under for å kategorisere de ulike antibiotika i henhold til SIR- systemet:

S.aureus_brytningstabell

Spørsmål til valg av antibiotika